Morten Bøås, seniorforsker ved NUPI: "Afrika i en global krisetid"
Ski og Langhus Rotaryklubb hadde besøk av seniorforsker ved NUPI, Morten Bøås som fortalte om "Afrika i en global krisetid".
Bøås ga i foredraget et overblikk over Afrikas rolle i en tid preget av globale kriser og geopolitiske endringer. Han understreket at Afrika i perioder får lite oppmerksomhet i europeiske medier, men at utviklingen på kontinentet har stor betydning for Europa. Historisk og geografisk er Europa og Afrika tett knyttet sammen, blant annet gjennom migrasjon, handel og sikkerhetspolitiske forhold. Dersom situasjonen forverres i afrikanske land, kan konsekvensene raskt merkes i Europa.
Bøås beskrev hvordan det internasjonale systemet er i endring. Tradisjonelle rammer som folkeretten, FN og det multilaterale systemet utfordres i økende grad av stormakter som bryter etablerte regler. Dette skaper en mer uforutsigbar verdensorden der maktpolitikk spiller en større rolle. I dette landskapet får Afrika økt strategisk betydning, både som politisk arena og som marked og ressursområde.
Han påpekte at mange afrikanske land opplevde betydelig fremgang fra slutten av 1990-tallet og frem til midten av 2010-årene, med økonomisk vekst og gradvis bedre styringskapasitet. Denne utviklingen ble imidlertid svekket av flere store hendelser, blant annet ebolaepidemien, covid-19-pandemien og de økonomiske konsekvensene av krigen i Ukraina. Resultatet har vært økende økonomisk press, særlig på den sårbare delen av middelklassen.
En sentral utfordring er den demografiske utviklingen. I mange land utgjør unge mennesker en svært stor andel av befolkningen, men manglende jobbmuligheter og begrenset sosial mobilitet skaper frustrasjon og politisk ustabilitet. Dette kan bidra til radikalisering eller støtte til nye militære regimer, men Bøås understreket at bare et mindretall faktisk slutter seg til ekstremistiske grupper.
Sahel-regionen trekkes frem som et særlig kritisk område. Regionen preges av statssvakhet, militærkupp og økende jihadistisk aktivitet. Samtidig har Russland økt sin tilstedeværelse gjennom private sikkerhetsaktører som Wagner-gruppen. Bøås mente at denne utviklingen representerer en alvorlig sikkerhetsutfordring, ikke bare for regionen, men også for Europa, blant annet gjennom risiko for økt migrasjon og destabilisering.
Avslutningsvis argumenterte han for at Europa og Norge ikke kan ignorere utviklingen i Afrika. Samtidig må tilnærmingen endres. Den tradisjonelle bistandsmodellen, der europeiske land opptrer som givere med sterke politiske føringer, fungerer stadig dårligere. I stedet bør man utvikle mer pragmatiske partnerskap basert på gjensidige interesser. Afrikas unge befolkning og fremtidige behov for arbeidskraft i aldrende europeiske samfunn kan på sikt skape nye muligheter for samarbeid, dersom relasjonene utvikles på en mer likeverdig måte.
JG 6.3.26