Mathilde Fasting: Mot en ny Verdensorden? Hva skjer med de liberale demokratier?
Mathilde Fasting arbeider deltid som siviløkonom og idéhistoriker og har i tillegg ansvar for fundraising i Civita. Mathilde har skrevet flere bøker, blant annet Den norske Velferden, Valgfrihet, Borgeren og fellesskapet, Vilje til å lykkes og Har vi råd til fremtiden? Hun har også skrevet boken Etter historiens slutt: Samtaler med Francis Fukuyama, som også er utgitt i USA i en utvidet versjon, After the End of History. Sammen med professor i historie Øystein Sørensen, har hun skrevet boken The Norwegian Exception: Norway’s Liberal Democracy since 1814. Hun er vert for Civitas ukentlige podcast, «Liberal halvtime», sammen med Eirik Løkke. Mathilde er siviløkonom fra NHH, har en bachelor og en master i idéhistorie fra Universitetet i Oslo og er dr.rer.pol. med en doktorgradsavhandling om økonomen og juristen Torkel Aschehoug.
Mathilde Fasting tok i foredraget utgangspunkt i Francis Fukuyamas analyser av demokratiets utvikling og utfordringer. Hun minner om at Fukuyama ofte blir misforstått som om han mente at «historien tok slutt» i 1989, mens poenget hans var at det liberale demokratiet da sto som det beste – om enn ikke perfekte – systemet. Fasting har selv skrevet bok sammen med Fukuyama og viser hvordan hans tanker fortsatt gir innsikt i dagens situasjon.
Ifølge Fukuyama bygger liberale demokratier på tre grunnpilarer: rettsstat, statlig kapasitet og representativt demokrati. Når ett eller flere av disse svekkes, står systemet i fare. Dette ser man i mange land hvor rettsstaten uthules, mediene knebles, og valgsystemer manipuleres – ofte gjennom en gradvis prosess innenfra, heller enn gjennom kupp. Ungarn under Orbán trekkes frem som et eksempel. Også USA har vist tegn til institusjonell svekkelse, særlig under Trump, og Fukuyama er urolig for landets fremtidige stabilitet.
Fasting peker videre på hvordan autoritære stater som Kina og Russland har styrket seg, både økonomisk og politisk, og hvordan deres samarbeid utfordrer Vesten. Samtidig ser hun at demokratier som Polen har vist evne til å reversere en autoritær utvikling, men det er krevende og usikkert. Fasting fremhever Ukrainas kamp som et avgjørende spørsmål for demokratiets fremtid globalt. Her viser hun til et intervju med Fukuyama, der han understreker at hvis Ukraina faller, blir det vanskeligere å forsvare demokratiet andre steder. Han argumenterer for sterk vestlig støtte, både økonomisk og militært.
Når det gjelder Europa og EU, understreker Fasting at selv om Norge står utenfor, er vi dypt integrert gjennom EØS og andre avtaler. EU er i økende grad en arena for sikkerhets- og beredskapspolitikk, ikke bare handel. For Norge betyr dette at vi i praksis er tett bundet til EU, men uten å ha formell innflytelse. Hun peker også på at debatten om norsk EU-medlemskap kan komme tilbake, særlig hvis Island søker medlemskap og EFTA-samarbeidet svekkes.
Avslutningsvis reflekterer Fasting over Norges rolle som et lite land i en urolig verden. Vi er avhengige av internasjonalt samarbeid, NATO og EU for sikkerhet og stabilitet. Samtidig må vi håndtere innenrikspolitiske dilemmaer, blant annet knyttet til energipolitikk, gassleveranser, og diskusjonen om Oljefondets etiske investeringer.