«Folket har rett, bortsett fra når det tar feil» - Historiker Bård Larsen fra Civita
Åpent møte 10. september 2026 – Historiker Bård Larsen fra Civita besøkte klubben og holdt et foredrag med tittelen: «Folket har rett, bortsett fra når det tar feil»
Foredragets hovedtema var demokratiets tilstand i verden, der Bård Larsen understreket at han presenterte «min mening og mitt syn» og ikke en akademisk eller objektiv sannhet. Utgangspunktet hans er at demokratiet globalt er i tilbakegang, og at liberale demokratier – med reell maktfordeling og uavhengige institusjoner – er blitt færre. Mange land har i dag såkalte hybriddemokratier, med valg, men uten fungerende demokratiske strukturer.
Larsen minnet om at demokrati historisk sett er en ung og skjør idé. De fleste samfunn gjennom historien har vært autoritære, og også i dag er flertallet av verdens stater udemokratiske. Han beskrev et globalt bakteppe der respekten for internasjonale lover svekkes, og der autoritære og illiberale krefter vokser – også i vestlige land. Moderne autoritære ledere bruker ikke lenger militærkupp, men «uthuling, langsom erodering av demokratiet» gjennom state capture: gradvis politisering og overtakelse av institusjoner, ofte ved å erstatte fagfolk med lojale støttespillere.
Ungarn under Viktor Orbán ble brukt som eksempel. Skattemyndigheter og reguleringsorganer ble brukt til å kneble medier, NGO-er og politiske motstandere. Larsen viste hvordan samme logikk nå finnes i USA, der lojalitet til «Stop the Steal» er blitt en uformell forutsetning for høye posisjoner i statsapparatet. Han beskrev også hvordan kompetanse forsvinner når lojalitet trumfer fagkompetanse.
En stor del av foredraget handlet om populisme og konservatisme. Larsen skilte mellom liberal konservatisme (Edmund Burke) og reaksjonær konservatisme, som ser samfunnsendring som forfall og ønsker å «ta tilbake» en tapt orden. Han viste hvordan ideer fra tenkere som Oswald Spengler – kulturpessimisme, motstand mot feminisme, sosial mobilitet og modernitet – gjenoppstår i dagens nasjonalkonservative bevegelser. Historiske paralleller til 1930‑tallet ble trukket, særlig hvordan konservative den gang undervurderte autoritære krefter og trodde de kunne «temme» dem.
Larsen beskrev videre hvordan autoritære tendenser i Europa knyttes til Putin-sympati i partier som AfD og Le Pens bevegelse, og hvordan kulturkrig og identitetspolitikk brukes som drivkraft for illiberale prosjekter. Han viste til Jordan Petersons påstand om at Ukraina vil tape krigen fordi Russland er «troende» og har en historisk skjebne – et eksempel på historisisme som Larsen mener preger reaksjonære miljøer.
En stor del av foredraget var viet MAGA-bevegelsen i USA. Larsen hevder at det republikanske partiet i praksis er blitt en autoritær bevegelse dominert av Trump-lojalister. MAGA består av reaksjonære nasjonalkonservative, evangelikale kristne som ser Trump som en «kriger» mot kulturelle fiender, anarkokapitalister som ønsker en minimal stat, opportunister som søker makt, og ytterliggående høyreekstreme og fascister. Han argumenterte for at fenomenet rundt Trump har fått fascistiske trekk: personkult, forakt for svakhet, voldelig retorikk, løgn som politisk verktøy, hypernasjonalisme og hevnlogikk.
Larsen la stor vekt på «post-truth»-strategien: systematisk desinformasjon som skaper kaos og svekker tilliten til demokratiske institusjoner. Han siterte Goebbels’ idé om at gjentatte løgner skaper usikkerhet, og viste hvordan Steve Bannon og Trump bruker samme metode for å undergrave valgsystemet.
Til slutt diskuterte han hvorfor velgere trekkes mot autoritære ledere. Økonomisk frustrasjon og fremmedgjøring er én forklaring, men Larsen trakk også frem teorier om hvit identitetsmobilisering i USA, samt forskning som antyder at rundt en tredjedel av befolkningen i vestlige demokratier har autoritære tilbøyeligheter som aktiveres i tider med uro. Han advarte mot at kommende valg i USA kan bli urolige, og at autoritære prosesser kan skje uten klassiske kupp – ved at valgresultater underkjennes eller gjøres irrelevante.
Foredraget avsluttet med en tydelig advarsel: demokratiet er ikke naturgitt, og det må forsvares aktivt mot både ytre og indre autoritære krefter.