Senioragronom Anders Rognlien fra Yara: «Oslofjorden må reddes! Behovet for kunnskapsbasert debatt og løsninger»
Åpent møte 19. februar 2026.
Kveldens foredragsholder holdt et meget informativt og engasjerende foredrag om prosjekterte tiltak og seleksjon av informasjon til beslutningesgrunnlag for politikerne som må redde Oslofjorden.
Han rettet i foredraget en tydelig kritikk mot beslutningsgrunnlaget for de omfattende nitrogenrenseanleggene som planlegges rundt Oslofjorden. Han beskrev hvordan han selv begynte å undersøke tallene etter å ha fått uklare svar fra politikere, og konkluderte med at kostnadene per kilo renset nitrogen blir ekstremt høye – langt høyere enn verdien av nitrogenet selv. Samtidig viste han til store budsjettsprekker i flere kommuner, og understreker at det er innbyggerne som til slutt må betale.
Rognlien reagerer sterkt på at landbruket stadig pekes ut som hovedårsaken til fjordens problemer. Han dokumenterer at bøndene gjennom flere tiår har redusert gjødselbruk, fosfornivåer og erosjon, tatt i bruk moderne presisjonsteknologi, fangvekster, grasbelter og miljøvennlige spredemetoder, og at avrenningen fra jordbruket er betydelig lavere enn tidligere. Likevel opplever han at dette ikke gjenspeiles i rapportene som brukes i politiske prosesser.
En sentral del av kritikken retter seg mot modellbaserte beregninger som TEOTIL og UAS, som han mener bygger på svake forutsetninger og gir misvisende resultater. Han beskriver hvordan store rapporter ofte skrives av mange forfattere som kun bidrar med små deler, uten helhetsforståelse, og hvordan dette fører til konklusjoner som ikke stemmer med dataene. Han viser også til at måleåret 2019, som var sterkt påvirket av tørkeåret 2018, brukes som hovedgrunnlag i Oslofjord-rapportene, noe som gir kunstig høye tall for avrenning og næringsstoffer. Et flerårig gjennomsnitt ville etter hans vurdering vist en helt annen utvikling.
Rognlien trekker også frem store forbedringer som sjelden nevnes: kraftig reduksjon i NOx-utslipp, fall i atmosfærisk nitrogenavsetning og bedre vannkvalitet i Skagerrak og Nordsjøen. Han viser til at Danmark, som har redusert nitrogenutslipp fra landbruket med 50 % på 40 år, likevel ikke ser forbedringer i kystvannet – noe som tyder på at økosystemene er langt mer komplekse enn dagens politiske fortelling tilsier.
Avslutningsvis mente han at Oslofjordens problemer i større grad skyldes klimaendringer, økt humus og organisk materiale fra flom og erosjon, samt lokale utslipp fra byer og industri. Han advarte mot å bygge milliardprosjekter bygget på modeller og enkeltsaker uten helhetlig forståelse, og etterlyste en bredere, mer kunnskapsbasert
tilnærming til fjordens økologi. JG 20.2.26
