Distriktskonferansen 2025
Omtale av Distriktskonferansen 2025, 6. september
Lars Henrik Bøhler og Jan Gregersen deltok for klubben. Programmet var komprimert til én dag og inneholdt tre eksterne foredrag og en rekke klubbrelevante temaer. Jeløy RK var arrangør
Agenda:
09:00 Årsmøte for innkommende presidenter
10:00 Åpning av distriktskonferansen 2025 med hilsen fra Rotary International Direktør
10:30 Elisabeth Holvik – Sjeføkonom Sparebank 1
Økonomiske utsikter i en urolig verden
11:15 Sverre Diesen – Sjefsforsker FFI (Forsvarssjef 2005 – 2009)
Verden i 2025 – En annenledes og farligere plass for Norge?
12:00 Rotaryåret 2025/2026
12:20 Lovrådet
14:15 Georgia Rotary Student Program - Katheryne A. Fields
Fred og forståelse gjennom utdanning og utveksling
14:45 Paneldebatt – Medlemsutvikling
Nye medlemmer - er det greit at noen få tar den jobben?
15:30 Paneldebatt – The Rotary Foundation
Er det flaut å gi til vår egen organisasjon?
16:00 Presentasjon Distriktsguvernør 2026/2027 Jon-Ottar Ellefsen
16:10 Presentasjon Rotary International Convention 2026 i Taipei
16:30 Dan Smith – Director Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) World peace & security in a time of crisis and turning points
17:15 Prisutdelinger – Oppsummering og avslutning av distriktskonferansen hvor SLR fikk tildelt diplom for måloppnåelse for rotaryåret 24/25.
Et kort sammendrag av hver av de eksterne foredragene følger:
Sammendrag av Elisabeth Holviks foredrag på Distriktskonferansen
Elisabeth Holvik peker på hvordan verdens maktbalanse har endret seg gjennom historien: fra Kina, til Nederland, til Storbritannia og senere USA. Hun understreker at dagens verdensorden – basert på FN, dollarens rolle som reservevaluta og internasjonal handel – ikke er «hugget i stein», men et resultat av politiske og økonomiske krefter som stadig skifter.
Kina trekkes frem som en aktør med lang historisk kontinuitet, strategisk tenkning og evne til å bygge makt over tid. Satsingen på utdanning, særlig innen teknologi og ingeniørfag, har vært avgjørende for Kinas økonomiske og militære styrke. Holvik kontrasterer dette med Vesten, hvor mangel på teknologisk kompetanse og avindustrialisering har svekket konkurransekraften. Flytting av produksjon til Kina har gitt kortsiktig gevinst, men samtidig ført til tap av både kompetanse og selvforsyning.
Hun beskriver hvordan Russland og Kina, særlig etter krigen i Ukraina, har styrket sitt strategiske samarbeid – også med India og andre land i sør. Denne alliansen bygger på prinsippet om at «min fiendes fiende er min venn», og den utfordrer vestlig dominans både økonomisk og politisk. Samarbeidet inkluderer energihandel, infrastruktur som den «arktiske silkevei», og en målrettet svekkelse av dollarens rolle som global reservevaluta.
Holvik fremhever at ressurskontroll og energi er blitt våpen i den geopolitiske kampen. Hun peker spesielt på Europas energipolitikk, hvor nedlegging av atomkraft og avhengighet av russisk gass har vist seg sårbart. Kina og USA investerer massivt i energi og industri, mens Europa risikerer å tape konkurransekraft.
USA beskrives som økonomisk presset, med høy gjeld og store underskudd. Kina har tidligere finansiert mye av denne gjelden, men trekker seg gradvis ut i takt med økende konflikt. Samtidig utnytter Kina sin statsstyrte økonomi til å vinne markeder globalt – særlig i Afrika – ved å kontrollere kritiske råvarer og tilby subsidiert kapital til egne bedrifter.
Avslutningsvis peker Holvik på at Vesten undervurderer den langsiktige strategiske tenkningen til Kina og Russland. Deres evne til å bygge allianser, sikre råvarer, kontrollere handelsruter og investere i utdanning og teknologi representerer en reell utfordring for vestlig økonomi, sikkerhet og politisk innflytelse.
Sammendrag av Sverre Diesens foredrag på Distriktskonferansen
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen tok i sitt foredrag utgangspunkt i den pågående krigen i Ukraina og de store geopolitiske endringene som denne konflikten både speiler og forsterker.
Krigen i Ukraina og Russlands rolle
Diesen understreket at krigen i Ukraina i dag fremstår som en fastlåst konflikt, der frontlinjene i stor grad ligner på situasjonen etter 2014. Putins opprinnelige plan om en hurtig seier slo feil – Russland møtte sterkere motstand enn beregnet, og regimet undervurderte både ukrainsk kampvilje og Vestens støtte. Likevel har Putin oppnådd noe: Han har sikret at Ukraina ikke blir medlem av NATO på overskuelig tid, og han har styrket sitt eget grep om makten hjemme.
Krigen bekrefter og forsterker Putins verdensbilde, der Vesten fremstilles som dekadent, splittet og truende gjennom sin demokratiske kultur og liberale samfunnsmodell. Den russisk-ortodokse kirken bidrar aktivt til denne retorikken, ved å fremstille Russlands konfrontasjon med Vesten som en kamp for å bevare tradisjonelle verdier. Diesen advarte om at dette gjør konfrontasjonen dypere enn en territoriell konflikt – det handler om identitet og sivilisasjon, noe som kan prege Russlands forhold til Vesten i mange tiår.
USA – fortsatt uunnværlig, men usikkert
Et annet hovedtema i Diesens foredrag var USAs rolle. Han beskrev USA som «the indispensable nation», men samtidig et land preget av økende indre polarisering. Det amerikanske to-partisystemet, som tradisjonelt har dempet ekstreme strømninger, er nå selv rammet av ytterliggående polarisering. Dette skaper usikkerhet om USAs langsiktige stabilitet og evne til å opprettholde en forutsigbar utenrikspolitikk.
Han pekte også på at USA lider av strategisk «overstretch» – landet er politisk og militært overforpliktet globalt. Enorme gjeldsbyrder og behovet for å betjene renter truer med å svekke forsvarsbudsjettet. Når en stormakt bruker mer på renter enn på forsvar, er den på vei ned, sa Diesen, og mente dette kan få store konsekvenser for USAs evne til å forbli en garantist for vestlig sikkerhet.
Under president Trump ble dette særlig tydelig. Trump behandlet internasjonal politikk som en forretningsarena, hvor kortsiktige gevinster og symbolske seire veide tyngre enn strategisk helhet. Dette har etterlatt Europa i tvil om hvor mye man kan stole på USA fremover. Selv om en fremtidig amerikansk president kan forsøke å vende tilbake til en «America is back»-linje, er Diesens vurdering at USAs rolle uansett vil endre seg permanent.
Kina – den reelle utfordreren
Mens Russland på mange måter er en synkende stormakt med en økonomi på størrelse med Italias, er Kina den virkelige strategiske utfordringen. Kina søker ikke å ødelegge den bestående verdensordenen, men å overta lederskapet i den. Dette markerer en overgang fra en unipolar verden dominert av USA til en ny bipolær verdensorden med USA og Kina som hovedpoler.
Taiwan blir her stadig viktigere, både som et symbol og som et geopolitisk nøkkelpunkt. Dersom kinesiske myndigheter opplever økonomiske problemer eller politisk uro, er faren at de kan bruke en konfrontasjon rundt Taiwan for å samle folket. En militær konflikt der vil først og fremst være en maritim og luftmilitær styrkeprøve, men faren for eskalering til atomvåpenbruk gjør situasjonen svært farlig. Diesen understreket at USAs håndtering av Ukraina-krigen også leses i Beijing: Hver dollar som brukes til å støtte Ukraina styrker samtidig troverdigheten av USAs garanti til Taiwan.
Europa – større ansvar for egen sikkerhet
Avslutningsvis pekte Diesen på Europas situasjon. NATO består, men amerikanernes strategiske tyngdepunkt flyttes stadig mer mot Asia. Europa kan derfor ikke lenger basere sin sikkerhet helt og holdent på USA.
Utfordringen er at Europas trusseloppfatning ikke er ensartet. Land i øst er først og fremst opptatt av Russland, mens land i sør fokuserer på migrasjon, ustabilitet i Nord-Afrika og terrorisme. Dette gjør det vanskelig å skape en felles europeisk forsvarsstrategi. Likevel mente Diesen at Europa må finne en vei til økt selvstendighet og forpliktende samarbeid, dersom vi skal kunne stå samlet i møte med en mer uforutsigbar verdensorden.
Konklusjon:
Diesen tegner et bilde av en verden i grunnleggende endring, der Russland bruker krigen i Ukraina til å styrke sitt regime og sin anti-vestlige fortelling, mens Kina fremstår som den virkelige strategiske utfordreren i en ny bipolær verdensorden. USAs fremtidige rolle er mer usikker enn før, preget av polarisering og økonomiske begrensninger, og Europa må derfor ta et langt større ansvar for egen sikkerhet. Hovedbudskapet er at Vesten står foran en tid med økt usikkerhet, der evnen til samarbeid og utholdenhet blir avgjørende.
Sammendrag av Dan Smiths foredrag på Distriktskonferansen
Dan Smith, tidligere direktør ved PRIO og nå ved SIPRI, åpner med å takke for invitasjonen og reflekterer over hvordan arbeidet med fred og konflikt ofte innebærer å bringe dårlige nyheter. Han beskriver en verden preget av økende usikkerhet, med flere væpnede konflikter enn tidligere. I 2010 var det 30 konflikter, mens det i 2024 er hele 177, inkludert krig, gjengvold og statlig vold.
Han peker på at antallet drepte i krig har doblet seg to ganger siden 2000, og nevner Ukraina og Gaza som eksempler på kriger med enorme menneskelige kostnader. Flyktningtallene er også alarmerende – 12 millioner fra Sudan alene.
Smith tar opp kjernevåpen som en annen indikator. Selv om antallet har gått ned fra 64 000 til rundt 8 000, ser man nå en ny opptrapping – en begynnende atomvåpenkappløp, særlig fra Kina, Russland, Nord-Korea og USA.
Militærutgifter er også i kraftig vekst. Fra 1 billion dollar i 1999 til 2,7 billioner i dag. Selv om dette utgjør en mindre andel av verdens BNP enn tidligere, er det ingen tegn til at veksten vil stoppe. Smith etterlyser en voksen diskusjon om hvordan disse utgiftene skal finansieres – gjennom økonomisk vekst, skatteøkninger, kutt i velferd eller lån.
Han identifiserer fem punkter som verdens ledere må håndtere samtidig:
Verdensordenen – Kina, Russland og USA misliker dagens internasjonale system og ønsker endringer.
Miljøkrisen – Fra plast i kroppen til sargassum-plagen i Atlanteren, miljøet er under alvorlig press.
Teknologisk revolusjon – Digitalisering og kunstig intelligens endrer alt fra utdanning til sikkerhet.
Demografi – Aldrende befolkning i Europa og vekst i Afrika skaper store politiske utfordringer.
Populisme – Forenklede løsninger truer evnen til å håndtere komplekse problemer.
Smith avslutter med et håpefullt budskap: Vi har klart å skape fred før – etter den kalde krigen – og vi kan gjøre det igjen. Nøkkelen ligger i samtale, idéutveksling og ydmykhet. Han oppfordrer til å se verden som den er – både det vonde og det gode – og minner om at mennesker, til tross for sine feil, er avgjørende for håp og fremgang.