Velkommen til Ski og Langhus Rotaryklubb:
Rotary er en internasjonal bevegelse bestående av samfunnsbevisste mennesker som arbeider for internasjonal forståelse og forsøker å gjøre en innsats for samfunnet lokalt og internasjonalt.
GODE GRUNNER til å bli medlem i Rotary.

Åpent møte – Winston Churchill – Hvor stor var han. Yngve Kvistad fra VG fortalte.

Møte 14. november 2024: Yngve Kvistad fra VG fortalte og ga et nytt innblikk i legenden Winston Churchill om hvorfor Winston Churchill er relevant i dag. 

Yngve Kvistad tok forsamlingen inn i en rekke ukjente sider av Winston Churchills både private og offentlige liv. 30. november er det 150 år siden Churchill ble født. Det finnes et rikholdig utvalg av biografier om Churchill – hele 110 stykker, men det er den siste av forfatteren Andrew Roberts som har bragt frem i lyset hittil ukjente sider av ham. Dette ble muliggjort av at Dronning Elizabeth II ga Roberts tilgang til hennes far, Kong Georg VI’s dagboknotater fra kongens mange møter og samtaler med Churchill – både som statsminister og under tiden også som personlig venn.

Kvistad, som allerede som barn fikk sin første bok om Churchill og som i dag har mange hyllemetere med biografier og andre bøker om ham, ga oss menge innblikk i Winston Churchills liv. Han hadde store tanker om seg selv – han sa til en venn allerede som 16-årsing at han i fremtiden ville redde London og England. Noe han jo faktisk gjorde under WWII. Churchill blir av mange fremstilt som krigshisser og rasist men det glemmes at han bl a. sto opp mot generalene som ville ødelegge religiøse symboler under krigen i Sudan og han sto – som sin far Sir Randolph Churchill, på jødenes side i Europa da antisemittismen var på fremmarsj.

Som politiker gjorde han mange feil, men han hadde en enestående evne til å lære av feilene og aldri gjøre dem om igjen. Da han ble utnevnt som statsminister i mai 1940, skal han ha uttalt at han følte at han «vandret med skjebnen». Han hadde tro på skjebnen. Han hadde kommet fra en rekke situasjoner som kunne endt hans liv. Både angrep, alvorlige ulykker og farefulle situasjoner. Han hadde også gamblet bort mye av sin formue, men kom seg alltid på bena igjen.

Kvistad oppsummerte Churchill med å fremheve følgende:

Han hadde et svært nært forhold til den jødiske befolkningen og fikk tidlige varsler om situasjonen i Europa.

Churchill var også historiker og gjennom sin forståelse av historien forutså han tidlig hvilke krefter som utviklet seg politisk i Europa ved å gjenkjenne tidligere makthaveres handlinger, bl. a. i Spania – Inkvisisjonen, Østerrike og ikke minst Napoleons Frankrike.

Han hadde også fulgt fremvekst av islamsk fundamentalisme og hvordan den utviklet seg i datidens India.

Churchills veltalenhet og evne til å selv forfatte sine taler og få innholdet til åsitte hos tilhørerne.

Kvistad avsluttet med to uttrykk/ord – med norsk tilknytning – som Churchill krediteres for; nemlig «to be a quisling» i betydningen å være en forræder, og «to be namsosed» i betydningen å bli knust militært, som engelsmennene ble i mai 1940 da de forøkte å stanse tyskernes fremmarsj i Midt-Norge.

15. nov 2024  Jan Gregersen

7 november 2024. USA har valgt sin neste president.

Åpent møte med Jan Petersen etter presidentvalget i USA.

Tidligere ordfører, stortingsrepresentant, utenriksminister, ambassadør og leder for høyre Jan Petersen holdt et rykende ferskt foredrag etter presidentvalget i USA. Han satte søkelys på hva vi kan ventes oss i Trumps andre presidentperiode og hva dette kan innebære for Norge og Europa.

Petersen innledet med at: alle nordmenn er jo USA «eksperter», og jammen har ikke vi nok en gang tapt et valg i utlandet!  Landet med over 300 millioner innbyggere har valgt sin neste president med et rekordstort flertall og vi sliter med å forstå beveggrunnene til amerikanernes valg. Ifølge Petersen har de viktigste grunnene for å stemme på Trump vært: Økonomien og Toll, illegal innvandring og et fortsatt oppgjør med den etablert makteliten (i Washington). Det blir derfor meget spennende hva vi kan fra Trump de nest årene, og hvordan de Europeiske lederne skal forholde seg til hans personlighet, uforutsigbarhet og moralske verdier.

Sikkerhetspolitisk er USA er vår viktigste allierte og uten USA vil ikke vår viktigste forsvarsallianse NATO fungere. Heldigvis for oss så taler vår geostrategiske beliggenhet for et fortsatt godt samarbeid med USA. For krigen i Ukraina er knyttet stor usikkerhet til fortsatt amerikansk våpenhjelp, og Europa må ta et større ansvar båe i NATO og overfor Ukraina. I Midtøsten her Israel full støtte fra Trump for sin krig mot Hamas/Palestina og Iran. Men om han kan få slutt på disse krigene er det mange som tviler på.

For amerikanere flest har den viktigste saken i valgkampen nok vært folks personlige økonomi. Her vil Trump forsøke å få fart på amerikansk industri gjennom store skatteletter og toll på all import. Selvfølgelig fra Kina, men også fra EU landene og Norge. Hans plan for å stoppe sen store illegale innvandringen fra Syd-/Mellom-Amerika kan også gi politiske signaler til hvordan denne i fremtiden bør håndteres i Europa.

Før en kort spørsmålsrunde beskrev Petersen hvordan vi bør forholde oss til alt det som kommer. Vi må holde fast på viktigheten av Nordområdene og holde våre forsvarsbevilgninger oppe. Fortsette å pleie et bredt spektrum av kontakter på mange plan i det amerikanske politiske miljøet. Og ikke minst følge godt med på hva resten av Europa og EU gjør.

Uansett, «Ingenting er varig i politikken» presiserte Petersen, og etter fire år er Trump sin andre president periode over.

På bildet: Jan Petersen med klubbpresident Kjell Opheim

Åpent møte - 100 år siden Arkitekt Sverre Fehn ble født.

Møte 31/10-2024: Fotograf Nils Vik fra Dagens Næringsliv og magasinet D2 tok oss med inn i Norges mest kjente arkitekt, Sverre Fehns arbeider og virke.

Det er lite dokumentasjon av Fehns arbeider. Det viser at arkitekturen tas for gitt og vises når bygninger er oppført og mens de finnes fysisk. Fehn bidro med 30 realiserte prosjekter, men hadde over 100 på tegnebordet, men mange stoppet der.

Nils Vik har sett det som en oppgave å dokumentere dette. Nå finnes mye på Nasjonalmuseet, men i for bindelse med 100-årsjubileet for hans fødsel er det helt stille, også fra Nasjonalmuseet.

Nils Vik har fotografert 29 av hans 30 eksisterende bygg. Fehn gikk ut av Arkitekthøyskolen i 1949 og hans første arbeider var med Økern Aldershjem og Sandvigske Samlinger.
Han hentet mye inspirasjon fra Marokko med stein som bygningsmateriale, og Japan. Fra Japan var det spesielt det å bringe naturen inn i bygningene slik at natur og bygning var i et samspill med umerkelige overganger. Naturlig lys var også vesentlige elementer i arkitektonisk utforming. Byggene snakker med landskapet.

Fehns arbeider dreise seg ikke vare om selve bygningene men omfattes også interiør som møbler og fast innredning. Til og med dørhåndtak inngikk i arbeidene.
Et hjem skal være en hule – et følbart trygt sted.

Han var tidlig ute med «transformasjonsarkitektur» - lenge før det ble et begrep – hvor nye elementer bygger på gamle. ET eksempel på dette er Storhamarlåven på Domkirkeodden oppført i 1977.

Nils Vik viste en rekke eksempelbilder fra ulike arbeider. Blant annet Skådalen Døveskole, et genialt bygg, men som ble «drept» av Dagbladet og som førte til en knekk i Fehns anseelse og tilfang av oppgaver stilnet. Det førte ham tilbake til Arkitekthøyskolen som lærer, og hans elever kalte ham «en gud-benådet formidler av arkitektur». Og etter hvert ble nye prosjekter realisert Men i 1997 ble han tildelt «arkitekturens nobelpris», Pritzker-prisen,

I Nordre Follo er han representert ved Villa Underland og Villa Sætren.

Jan Gregersen (1.11.24)

24 oktober 2024. RYLA - TILBAKEMELDING

Matias Simonsen og Henrik Trondseth var våre utsendte deltakere i årets Rotarys lederopplæringsprogram for ungdom. RYLA 2024 (D 2260) ble arrangert på Thon Hotel Snø på Lørenskog 11. til 13. oktober 2024. Henrik hadde ikke anledning til å komme denne kvelden, så Mathias ga en fin tilbakemelding fra dem begge.

Mathias var godt forberedt og holdt et engasjerende foredrag om hvordan det hadde vært å delta. Det var tydelig at arrangøren hadde engasjert mange dyktige, men dog forskjellige foredragsholdere. Det var stor variasjon i programmet med både fysiske oppgaver i snøballen og gruppeoppgaver etter foredragene. Litt bedre tid mellom foredragene og mer tid til å bli bedre kjent med de andre deltakerne hadde gjort samlingen enda bedre.

Mathias takket for muligheten til å delta på RYLA, og han satt igjen med mange lærings punkter som han kan utnytte i sin egen lederrolle. Den viktigste takeaway var allikevel at det han allerede gjør i dag er bra nok og at det blir ikke noe læring hvis du ikke tør å feile.

Det var mange gode spørsmål til Mathias og avslutningsvis fortalte han litt om sin arbeidsplass og hans lederrolle i: Utafor Boksen.

Åpent møte – Hvorfor trenger vi å verne skogen?

17. oktober 2024: Marte Skjerping fra World Wildlife Fond (WWF) kom til oss og fortalte om regnskog, norsk skog og det mangfoldige livet i skogen og betydningen av å bevare den.

Marte Skjerping har master i regnskogsbevaring. Hun har arbeidet i Røde kors og på NMBU og nå i WWF. Hun har studert skog og brukt og vært i skogen i hele sitt liv. Alle mennesker har et forhold til skogen. Den omgir oss. Den gir oss ro og avkobling.

Hun fortalte om det treårige prosjektet «Skogen er mer enn bare trær» hvor målgruppen er barn og ungdom.

Dette arbeidet skal også danne grunnlaget for en nyansert debatt om skogen. Et annet prosjekt – «Skogkur 2030 – Siste sjanse for gammel-skogen». Skogen er faktisk det øko-systemet det står dårligst til med.

Marte hadde praksis i regnskogen i Perus nordlige del, utkanten av Amazonas, men kunne også studert regnskog i Norge, fordi vi faktisk har det her også.
Regnskogen Amazonas nærmer seg et vippepunkt hvor egenskapene til typisk regnskog ikke lenger kan opprettholdes. Det er regnskogen selv som opprettholder de klimatiske forutsetningene for å forbli en regnskog.

Hun fortalte at vi i Norge har over 44000 arter i flora og fauna, hvorav 43 % er insekter og 30 % sopp og planter. Artsmangfoldet lever i skogen – hele 26000 arter. Skogen er undervurdert mht helsemessig viktighet. Flere må bli glade i skogen.

I Norge har vi 12 millioner dekar skog. 8,6 millioner av dette er produktiv skog. Produksjonsskogen er ikke gammel. Trærne hugges etter 70-80 år. Bare 2,4 % av produktiv skog er eldre enn 160 år. Vi har tresorter som kan bli opptil 1000 år gamle i Norge. Både gamle og døde trær er viktige for artsmangfoldet.

Noe de færreste tenker på er at verdens største økosystem ligger på den nordlige halvkule og strekker seg fra Sibir i øst, via de skandinaviske landene og over til Canada i vest. Dette er et viktig karbonlager.

Avskogingen i Norge er på ca 60 km2. Norge har påtatt seg internasjonale forpliktelser ifm skogsbevaring - «Naturavtalen».

10. oktober 2024: Internt klubbmøte

På møtet fortalte ett av klubbmedlemmene fra sitt eget liv og ulike yrkesaktiviteter.

3. oktober 2024: Komitéene i Ski og Langhus Rotaryklubb presenterte sine planer

På medlemsmøtet presenterte lederne for komitéene planer for det kommende Rotary-året.

Nytt medlem i klubben og årsmøte

19. september 2024: Nytt medlem, Rune Danielsen, ble tatt opp i klubben. Og så var det årsmøte.

President Kjell Opheim introduserte det nye medlemmet, Rune Danielsen. Rune Har en bred bakgrunn i utdanning, yrkeskarriere og politikken. Han er fra Helgeland, men har vokst opp i Ås og bor nå i Oppegård. Rune er født i 1963.

Han har både krysset Grønland på ski, besøkt fjelltoppene Elbrus og Kilimanjaro og vært på ekspedisjon til K2. Av mere lokale aktiviteter har han vært både kommunestyremedlem, fylkestingsmedlem i Akershus og er nå medlem av Kontrollutvalget i Nordre Follo Kommune. Han har grunnfag i Statsvitenskap og er Siviløkonom.

Rune har blant annet vært konsulent i MMI, brand-manager i Dagbladet, research-director i TV2, kommersiell direktør i VG og viseadministrerende direktør i Mediehuset Nettavisen. Han har også arbeidet med etableringer og utvikling av virksomheter innen datadrevet markedsføring, mediekommunikasjon og analyse.

Etter opptaket av nytt medlem ble årsmøtet ledet av Tom Granquist. Sissel Olaisen gikk gjennom årsberetningen, Dag Birkelund regnskap og budsjett og Kjell Opheim planer for kommende virksomhetsår og valg.

Detaljer fra årsmøtet blir tilgjengelig for medlemmene av klubben i eget referat.

Besøk av ny leder for Rotary distrikt 2260 – Akershus, Østfold og Töcksfors i Sverige; Guvernør Marit Liv Solbjørg

Torsdag 12. september 2024: Bli kjent med ny guvernør og oppdatering om mål for Rotary International og distrikt 2260

Et hyggelig besøk av en meget engasjert og inspirerende ny leder av vårt Rotary distrikt. Hensikten med besøket er at vi som medlemmer skal bli bedre kjent med den som leder distriktet i perioden 2024-2025, og gi henne informasjon om hvilke prosjekter vi arbeider med og hvilke utforinger og mulighet som vi engasjerer våre medlemmer. Punktlisten nedenfor gir en oversikt over temaer som ble presentert. I møteomtalen vil det ikke være plass til å beskrive alle punktene som ble presentert, men det vises til Rotarys hjemmesider for å få alle detaljer og klarhet i begreper som brukes.

• Marit Liv Solbjørg kommer fra Nittedal Rotary klubb. Hun er sivilingeniør NTH 1987 (Berg A) og er daglig leder i Insenti Samferdsel AS.

• «The Magic of Rotary»

• Årets mål i Rotary International og i distrikt 2260

• -Yrke

• -Ungdom

• -Polio

• TRF The Rotary Foundation

• Hvordan skal vi engasjere?

• Hva kan distriktet tilby til klubbene?

• Opplæring (Rotary-skolen, RLI Rotary Leadership Inst.)

• Strategiplan i klubben - Club Visioning

• Rotary Business Network (Sør og Romerike)

• RYLA

• Ungdomsutveksling

Hovedfokus i det kommende rotaryåret i distrikt 2260 vil være ungdom og yrke:

Vi skal fortsette å utvikle oss som yrkesorganisasjon. Ungdom vil også være en viktig satsing. RYLA (Rotarys ledelsesseminar for ungdom) kommer til høsten, og forhåpentligvis får vi enda flere på ungdomsutveksling.

Rotary sitt fokus på å utrydde polio er stadig den viktigste saken innfor helse, og det som skjer i Gaza viser hvor viktig det er at Rotary kan bidra med økonomisk bistand slik at medisinering av innbyggere i Gaza for å beskytte dem mot polio kan komme i gang raskt.

For mere informasjon Rotary se gjerne på våre hjemmesider

Link til Ski og Langhus Rotary klubb: https://skioglanghus.rotary.no/

Link til distrikt 2260: https://d2260.rotary.no/no/nyhetsdetaljer/414

Link til Rotary Norge hjemmeside: https://rotary.no/ 

16/9-24 Gunnar Helge Wiik

BISTAND ER BRA, MEN HVA ER DET SOM VIRKER?

5. september 2024: Maria jobber fulltid som prosjektleder i Civita på et prosjekt om bistand- og utviklingspolitikk. Hun er også nå del av sekretariatet til et ekspertutvalg som skal gi råd om Norges innsats for global helse. Maria har en bachelorgrad i Sosiologi, og en mastergrad i International Social Welfare and Health Policy fra OsloMet. Her skrev hun sin masteroppgave om bruken av evalueringer i norsk bistand. Ved siden av dette har hun erfaring fra ulike frivillige verv innen bistand.


Maria Bakken tok oss gjennom ulike aspekter av norsk bistand, om evalueringsmuligheter og metoder og om hvilke typer bistand som er mest virkningsfulle og gir best avkastning.

Fokus på ulike bistandsområder skifter fra regjering til regjering. Bistanden er politisk styrt. Ikke underlig at det er matsikkerhet som er nåværende regjerings satsingsområde, siden bistandsministeren kommer fra Senterpartiet.

Bistand er fattigdomsreduksjon som mål, og er pengeoverføringer fra rike til fattige land. 

Bakken fokuserte på det kompliserte fagfeltet bistand i virkeligheten er. Norge yter 50 milliarder i direkte bistand. Effektmåling kan være både lett og vanskelig å måle. Antall satte vaksiner er målbare tall. Likestillingsarbeid er ikke målbart.

Man skal også være klar over at bistand i mottakerlandet kan bli brukt som erstatning for myndighetenes egen satsing på et område og at uten bistanden kunne et område allikevel blitt utviklet.

Man benytter kunnskapsbaserte tilnærminger og sammenlikner alternative tiltak mot en felles standard med dokumentert effekt. Man har faktisk funnet at kontantoverføringer er mest effektive. De løfter folk ut av direkte fattigdom og sikrer matinntak, stimulerer riktig ernæring, forbedret helse og økt skoledeltakelse blant barn. Slike kontantoverføringer investeres også i tiltak som gir fremtidig inntekt.

Helse er et viktig område. Det er enkelt å satse med vaksiner, bekjempelse av TBC og malaria og satsing på mødre.  Det samme er Utdanning og da spesielt av jenter.
Landbruk er viktig for økonomisk vekst og tilførsel av vann i områder med lite nedbør oppnås med bruk av teknologi som igjen gir forbedret kvalitet i avlinger

Bistandens verdi skapes gjennom prioriteringer. Små endringer kan ha stor effekt på menneskers liv. Norsk bistand har hatt mange mål som også har vært utydelige.

Et betydelig tillegg til bistanden over statsbudsjettet er diasporaens hjemsending av penger til familie i hjemlandet. Her er det betydelig større beløp som sendes enn det norske bistandsbudsjettet.

Odd Gunnar Skagestad om «Russisk aggresjon mot Ukraina i dag og gjennom 400 år»

Ski og Langhus Rotaryklubb 22. august 2024

Møtet, som var høstsemesterets første ordinære møte, ble åpnet av Kjell Opheim som ny president. Det var også første møte tilbake i de «gamle» lokalene i Rådhussvingen 1 etter at vårsemesteret stort sett har måttet flytte til Waldemarhøy grunnet vedlikeholdsarbeider i Menighetssalen.

Odd Gunnar Skagestad er en norsk tidligere diplomat. Han er utdannet mag.art. fra Universitetet i Oslo og var tilknyttet utenrikstjenesten fra 1974 til 2014. Han har bl annet vært Generalkonsul i Murmansk, Underdirektør, Avdelingsdirektør og fagdirektør i Utenriksdepartementet i ulike perioder og sendelagsleder/ambassadør for OSSEs støttegruppe til Tsjetsjenia.

Skagestad er også forfatter av flere bøker, og har skrevet avhandlinger og artikler i norske og internasjonale publikasjoner, tidsskrifter og aviser. Blant hans senere utgivelser er Fra Lenin til Putin – Hundre år som rystet verden, På tsarens vannveier (2020) og Russland etter Putin (2022).

Foredraget tok oss på en grundig, interessant og fengende presentasjon av Ukrainas historie fra Grunnleggelsen av byen Kyiv i 482 CE, via koblinger til Norge og bl.a. Olav den Hellige, Harald Hårdråde og Magnus den Gode 1000 år tilbake og frem til dagens situasjon med Russlands annektering av bl.a. Krim i 2014 og full krig i 2022.

Skagestad konkluderte med at Russland nok er overlegne i krigen. Seier vil kreve ressurser Ukraina ikke har. Bl.a. fordi våpenleveransene fra Vest er klausulert med at de ikke skal brukes over grensen mot Russland, bare i forsvar av Ukrainsk territorium. Våpenhjelp fra Vest er for liten og for sen. Det blir et «negativ-sum-spill» hvor vinneren er den av partene som best tåler tapene.

Skagestad solgte også eksemplarer av sin siste bok: Russland etter Putin.

Sommermøte torsdag 8. august hos Kiss

Kiss har et imponerende frodig sommerstedsted med kjempeutsikt på Fagerstrand. Her er det masse blomster, tomater og bær samt en frodig plen. Den koselige hytta har en fin uteplass som ble okkupert av 12 gjester denne kvelden. Vertinnen serverte kaffe og kaker, fortalte oss om tilblivelsen av hytteområdet og hennes hytte spesielt. Så fikk vi en lærerik omvisning på eiendommen. Forøvrig får bildene tale for seg selv.

Presidentskifte og nytt rotaryår
Torsdag 20 juni hadde klubben sitt siste møte før sommeren i Langhus speiderhus.

På møtet hedret klubben Kiss Helsten for hennes ekstraordinære innsats for klubben gjennom årene da hun ble utnevnt til Paul Harris Fellow.

Deretter ble det ny president for det kommende rotaryåret ønsket velkommen.

Kjell Opheim overtok stafettpinnen etter Sissel Olaisen. I ettertid kommenterte han møtet slik: Det ble en riktig trivelig kveld, og ekstra høytidelig, slik det skal være ved en slik anledning. Kiss og hennes utmerkede komite skjemte oss aldeles bort, med fremragende mat fra Rock and Roll Catering og nydelig pyntet lokale.

Grillkveld på Skoghus bofellesskap

Rotary møtet 6 juni 2024 ble gjennomført som en grillkveld for beboere, foresatte og ansatte ved de tilrettelagte boligene på Skoghus i Ski.

Det ble som vanlig servert karbonader, pølser, potetsalat, brus samt kaffe og kringle.

Det var over femti beboere, foresatt, ansatte og Rotarymedlemmer til stede denne kvelden. Selv om det etter hvert ble ganske kaldt å sitte ut så ble grillkvelden gjennomført til alles tilfredshet.

Avslutningsvis takket vår president Sissel alle de fremmøtte, og avdelingsleder Beathe F. Renå takket Rotary for nok en vellykket grillkveld. Beboerne gleder seg allerede til neste års grillfest.

Tre nye medlemmer klare til innsats
Opptak 16. mai 2024 av Jan Ole Gregersen, Dag Ekelberg og Peter Brønlund

Interessen for Rotary og det vi står for og tilbyr, er stor for tiden, i hvert fall i Ski og Langhus. På møtet 16. mai kunne vi ta opp tre nye medlemmer på ett og samme møte. 

Bildet fra venstre: Jan Ole Gregersen, Peter Brønlund, Dag Ekelberg, fadder og innkommende president Kjell Opheim og president og fadder Sissel Olaisen.

Jan Ole Gregersen var førstemann ut. Han er født i 1949, bor på Ski, er gift, har to døtre og tre barnebarn. Jan er utdannet maskiningeniør, var i sin tid sterkt engasjert i norsk motorsport og har nesten 60 års tjenestetid i styrer i borettslag, sameier, velforeninger og beboer-eide TV-selskap. Men først og fremst har han jobbet i 40 år i ulike deler av det nordiske If Skadeforsikring, med sentrale stillinger både innenfor fag og markedsføring. Han var blant fagansvarlig for privatmarkedsforsikringene i de senere år. På fritiden har Jan engasjert seg, ikke minst, til støtte for tre forfulgte folk, jøder, armenere og kurdere. Jan har allerede rukket å delta aktivt på mange språkcafeer, og klubbmøter!

Dag Ekelberg er født i 1968, er utdannet samfunnsviter og til daglig leder for myndighetskontakt i Yara International ASA. Han kom dit fra NHO service, der han var direktør for næringspolitikk, og før det var det Telenor ASA som fikk glede av ham, som direktør for myndighetskontakt. Dag var med å starte tenketanken Civita i 2003, og var også dens første nestleder, og vi tar naturligvis også med at har vært rådgiver for Høyres stortingsgruppe på Stortinget og generalsekretær i Høyres Studentforbund. Men den private Dag, da? Han kom til Ski i 2002, er gift, har tre jenter hvorav to fra første ekteskap. Dag har bred erfaring fra politikken i Ski, og har vært leder av Ski Høyre.

Peter Brønlund er født i 1969, er gift og har to barn. Han bor i Bregnefaret på Ski, og beskriver seg selv som en engasjert, engasjerende og positiv person. Han har bred ledererfaring innen salg, forretningsutvikling og markedsføring til bedriftsmarkedet, og maskiningeniør «i bunnen». I øyeblikket er han business development director for industrimarkedet i Squarehead Technology AS. Før det har han jobbet som forretningsutvikler eller salgs- og markedsdirektør i flere firmaer, som Goodtech AS, Adigo AS og Constructor Norge AS.  Peter ser frem til å kunne bruke noe av sin fritid til beste for Rotary.

Langhus, 20. mai 2024
Kjell Opheim

Sansehagen ved Langhus Bo og Servicesenter (LB&S)

Dugnad torsdag 2. mai 2024

Helt siden ferdigstillingen i 2006 har rotaryklubben gjort sansehagen presentabel til 17. mai og ellers gjort klart for sommeren. Men hagen har blitt litt slitt, vårdugnadene og annet arbeid til tross. Derfor ville vi denne våren 2024 gjøre et noe grundigere vedlikehold som et eget prosjekt. Her er bilder fra dugnadskvelden.

En ordfører i storform fortalte om det som kommer!

Intercitymøte 17. april 2024 i Kolben

I fred og vennskap ønsket president Sylvi Graham i Kolbotn RK og president Sissel Olaisen i Ski/Langhus RK velkommen til Intercity-møte onsdag 17. april, med et spesielt velkommen til besøk fra de andre klubbene Gjersjøen, Oppegård og Enebakk.

Cecilie introduserte seg selv; jurist/advokat, 3-barnsmor, 50 år, stolt og ydmyk over å få være ordfører i Nordre Follo kommune. Ble rørt da hun 10. oktober 2023 overtok ordførervervet og -kjedet fra tidligere ordfører Hanne Opdan (AP).

«Dømt» til vekst

Hun tok oss gjennom noen nøkkeltall; Nordre Follo ble til 1. januar 2020 etter sammenslåing av Ski og Oppegård, har i dag 63 560 innbyggere, 15. største kommunen i Norge. Nordre Follo er dømt til vekst! Høres negativt ut, men med det menes at kommunen er attraktiv, med gode muligheter for vekst, både for bosetting og næringsliv.

Den nye Follobanen, et stort infrastrukturprosjekt til 40 mrd, bidrar til muligheter der Nordre Follo/Ski blir en regionby og et prioritert utbyggingsområde. Samtidig med utbygging og vekst må det tas viktige miljøhensyn, bl.a. 0-vekstmålet, i forbindelse med all utbygging skal veksten i persontransport tas med kollektivtransport (+ sykling og gange). I tillegg må det ses på mer effektiv arealbruk.

Store prosjekter på gang

Cecilie tok oss igjennom en rekke spennende utviklings- og utbyggingsprosjekter som er gjennomført og som er i plan, bl.a.:
Utvikling av Kolbotn Sentrum og Kolbotn stasjon, Myrvoll (Trelasttomta), Langhus/Vevelstad, Ski stasjon, Ski by-sentrum (fossilfri byggeplass), ny videregående skole i Ski (som ikke blir noe av), Rådhusparken i Ski, Ski sentrum/Trekantkvartalet, nytt hotell i Ski (blir et signalbygg), ny skole på Sofiemyr, ny ungdomsskole i Magasinparken og Langhusbadet.

Stor spennvidde

Hun synes det første halvet året har gått veldig fort, og det har vært både lærerikt og gøy. Hun var både åpen og ærlig om sin rolle, om alt hun ikke visste og hvordan hun har valgt å prioritere tiden sin de første månedene. Arbeidsoppgavene spenner veldig vidt. Vi fikk et lite innblikk i hennes «teppebelagte» agenda.

Ellers kunne hun fortelle at hun (og det nye politiske flertallet; Høyre, Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet og Senterpartiet) er blitt veldig godt mottatt. Hun skrøt veldig av administrasjonen i kommunen - som utreder saker, spiller politikerne gode, styrer på politikernes vedtak.

Vi fikk et lite innblikk i hennes hverdag, med en rekke bilder, av alt fra hyggelige aktiviteter og snorklipping til store, viktige møter og strategisk planlegging. Hun tok oss så litt igjennom veien videre; en viktig del av Cecilies og styringspartienes politiske prosjekt videre er å si ja når de kan og nei når de må, det blir viktig å lytte og være rause og inkluderende, ønsker brede flertall. Innbyggere skal oppleve valgfrihet i eget liv. Vil ha stort fokus på skole, en skole som løfter alle barn, og på eldreomsorg, at innbyggere opplever en trygg og verdig alderdom.

Vi opplevde en blid og engasjert ordfører. Presidentene takket Cecilie for et veldig hyggelig og informativt møte. Cecilie fikk en gave og en hjertelig takk.

Det nye Radiumshospitalet: Et gigantløft – på rekordtid!
11. april 2024: Mona Nyberg fra Sykehusbygg HF om prosjekt nytt klinikk- og protonbygg på Radiumshospitalet

Noen prosjekter i megaklassen hører man lite om. De bare rusler og går, og plutselig står de der, klare til bruk. Et slikt prosjekt er Radiumshospitalets ny klinikk- og protonbygg til rundt 40 milliarder kroner, med alle sidekostnader. Andre prosjekter i tungvektsklassen, som Follo-tunellen og Helseplattformen, kan holde liv i et stort antall journalister, året rundt.

På møtet 11, april kom prosjektleder Mona Nyberg fra Sykehusbygg HF til Rotary for å fortelle om Prosjekt nytt klinikk- og protonbygg ved Radiumshospitalet. Det ble en virkelig overbevisende, ja ganske enkelt imponerende redegjørelse.

Oslo universitetssykehus HF Radiumhospitalet er et spesialisert kreftsykehus lokalisert like ved ring 3 i Oslo. Radiumhospitalet er Skandinavias største kreftsykehus.
Det nye bygget vil bestå av et nytt klinikkbygg på 36’ m2 og et protonbygg 9’m2. Byggene kobles sammen med eksisterende bygningsmasse og man har revet flere gamle bygg for å gi plass til nybyggene. Total kostnadsramme er ca 40 milliarder kroner.
Protonterapi er noe nytt i Norge og det skal etableres 3 behandlingsrom i Oslo og 2 behandlingsrom ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. På hvert sted vil ett av rommene benyttes til kreftforskning.

Hva er det nye med protonterapi? Protonterapi, eller protonstråling, er ikke mer kurativ, men en mer presis strålebehandlingsform enn vanlig stråling med fotoner. Den nye metoden gir mindre skader på friskt vev og færre langtidsbivirkninger for noen krefttyper. Protonbehandlingen er foretrukket for pasienter med hode/hals krefttyper og for barn. Det er litt over 120 anlegg under planlegging/bygging/i drift i hele verden i dag, og ca 200 000 pasienter er behandlet per 2022. I Norge sendes 50-100 pasienter til utlandet for protonstråling årlig, men når anleggene i Norge står ferdige vil mer enn 2000 pasienter årlig.

Mona redegjorde med bilder og tekst for utfordringene i byggefasen med trang byggeplass og utfordrende grunnforhold (kvikkleire). Protonutstyret stiller også helt spesielle krav på grunn av utstyrets kompleksitet og radioaktiv stråling. Klinikkbygget skal overleveres til eierne i løpet av april i år mens protonbygget vil kunne tas i bruk mot slutten av 2024.

Når hørte man sist om et prosjekt til 40 milliarder som kom i mål til rett tid og innenfor vanlige kostnadsrammer? Her fikk vi svaret på det!

Nordre Follo, 16/4 2024 Ingard Moe og Kjell Opheim

Fra møtet i klubben torsdag 4. april 2024

«Da Atle Berg ble ønsket velkommen til Rotary!»
Første torsdag i april var det atter duket for opptak av nytt medlem i Ski og Langhus Rotaryklubb, da Atle Berg fra Oppegård ble klappet inn! Atle er opprinnelig bergenser, 60 år, gift og har to barn, men har jobbet med innkjøp og logistikk på høyt nivå i Oslo-området mesteparten av tiden, etter at han gikk ut som siviløkonom fra NHH.

Bildet: Her får Atle Berg nålen med Rotary-emblemet av president Sissel Olaisen mens fadder Kjell Opheim bivåner.
Han er i dag kategorileder for kontrakter og anskaffelser av jernbanemateriell/elkraft i Bane Nor. Før det hadde han en lang karriere i Lilleborg AS, der han hadde ulike roller fra økonomisjef, til logistikksjef og innkjøpsdirektør.

Atle gleder seg til å ta fatt, og ser frem til nye, spennende bekjentskaper, påfyll av kunnskaper på mange områder og å kunne bidra til å gjøre lokalsamfunnet enda litt bedre!

Når han ikke befinner seg på jobb, er han ofte å se i ski- og turløypene på Beitostølen, sammen med sin kone Hilde.

Vi ønsker ham hjertelig velkommen!

Annet:
Innkommende president, Kjell Opheim, holdt sitt foredrag om sine planer for kommende rotaryår.

Klubbens vinspesialist, Kåre Vegarud, fikk en hjertelig takk fra Håkon Hofgård Dahl med en utsøkt flaske vin som takk for innsatsen med å gi klubbens medlemmer innsikt i vinkulturens mange sider.

Gikk fra Tønsberg til Roma på 100 dager!
Bjørn Svensen 22. mars 2024

Som ung speider besøkte Bjørn Svensen rundt 100 Rotary-foreninger for å samle inn penger til den store verdens-jamboreen på Lillehammer i 1975, sammen med den legendariske generalsekretær Odd Hopp i Norges Speiderforbund. Det var Bjørns første møte med Rotary.

For to år siden satte den daværende pensjonisten seg som mål å gå fra Tønsberg til Roma, til fots! Det fortalte han om i ord og bilder på vårt siste medlemsmøte i mars, til stor interesse fra de fremmøtte. Han hadde blitt rammet av hjerneslag og overlegen oppfordret ham til å mosjonere mer. Det var 20 som startet i «Pilgrimes open» fra Norge, men bare to som fullførte. Gjennom det langstrakte Jylland fulgte han den eldgamle, skiltede «Hærveien», og i Tyskland var det den merkede «Via Romea Germanica» som ble fulgt. Over i Italia traff han på en varmebølge der dagstemperaturen lå på mellom 35 og 40 grader i flere uker!

Bjørn Svensen passerte gjennom mange vakre europeiske landskaper på turen, og eksemplene var mange, fra Hildesheim, Augsburg og Garmisch i Tyskland, til Lago di Bolsena i Italia.

Da Bjørn, glad og lykkelig, vandret inn i Roma hadde han brukt tre og en halv måned på turen, og gått 3 mil i snitt hver dag. Med så mange steder å overnatte måtte man ta til takke med det som var å få tak i, men han unnet seg å bo bra hvis det var mulig. Man skulle tro det var billig å bruke apostlenes hester gjennom Europa, men Bjørn brukte 200 000 kr, sa han, 2000 kr pr dag, alt i alt. Det var bare halvannen dag med regn på turen så den slapp han lett unna, og fasit ved fremkomsten var bare to ubetydelige gnagsår. Han hadde naturligvis gått inn skoene på forhånd, og han klarte seg med det ene skoparet på hele turen, utrolig nok! Hver kveld rapporterte han fra dagens begivenheter på Facebook til glede for alle venner og bekjente, men han bestemte seg tidlig for ikke å skrive en bok, slik to andre Roma-vandrere hadde gjort før ham.

Hva viste skrittelleren på mobilen til slutt? 3, 5 millioner skritt!
Ikke rart han unnet seg et glass rådyr rødvin på Piazza Navona da! Det var vel fortjent, og vel så det! Pensjonister oppfordres ofte til å leve «et aktivt liv». Dette var nok et godt eksempel på det.

Kjell Opheim
Langhus 23/3 2024

Robert Mood: «Kan en konføderasjon være løsningen på Palestina-problemet?»
Ski og Langhus Rotaryklubb torsdag 7. mars 2024

Det var «stinn brakke» da Robert Mood holdt sitt meget aktuelle foredrag: «125 år i Midt-Østen på 45 minutter» 7. mars. Mood var sjef for FN’s observatørstyrke i Syria, etter tidligere å ha vært sjef for FNs observatørkorps i Midtøsten.

Mood startet med de fryktelige pogromene av jøder som fant sted i Øst-Europa, og som ble starten på sionistbevegelsen, som ville tilbake dit jødene ble fordrevet fra for 2000 år siden. I dag er der en jødisk stat der, i et område som er så lite at Mood kunne se lysene i Jordans hovedstad Amman fra sitt kontor i Jerusalem!

Går vi tilbake til slutten av første verdenskrig fantes det ikke stater i området. Folkeslagene bodde om hverandre, uten formelle grenser. Det var britene som introduserte dette med stater. Først lovet de palestinerne en egen stat som takk for at de hjalp britene i kampen mot ottomanene. Tre år senere sa de det samme til sionistene. I det som senere ble kalt for Balfour-erklæringen, sto det at det skule etableres et nasjonalt hjem for den jødiske befolkningen. Men – det sto også at dette ikke skulle gå ut over de ikke-jødiske gruppene. De skulle få bo og arbeide som før. Det samme sto svart på hvitt i FN-resolusjonen av 1949. Under 2. verdenskrig ble jødene utsatt for ufattelige overgrep, og de som slapp unna gasskamrene var ofte ikke velkomne tilbake til sine opprinnelsesland heller. Derfor  gikk FN med på opprettelsen av en jødisk stat. Ikke desto mindre ble staten Israel unnfanget ved krig og vold, sa Mood. Rundt 700 000 måtte flykte til nabolandene og det er nå tredje generasjon som bor i flyktningeleirene. Fordrivningene og massakrene som fulgte er like levende for palestinerne som holocaust er det for jødene. For israelerne ble senere jevnlige selvmords-aksjoner en del av den brutale hverdagen.

Finnes det noen løsning på Palestina-problemet? En to-statsløsning er det FN og de store aktørene jobber for, men problemet er realitetene på bakken, sa Mood. I starten var det 7000  ulovlige settlere på Vestbredden. Nå er det 730 000, som regjerer området med våpen i hånd. Palestinerne i området, som gjerne jobber i Israel, blir utsatt for en sammenhengende ydmykelse. Det globale syd setter likhetstegn mellom dette og apartheid. Og Israels viktigste støttespiller, USA, synes ute av stand til å kunne gjøre noe med det grunnleggende.

Hvis en to-statsløsning ikke kan etableres, hva er da løsningen, spurte Robert Mood, og fremsatte selv et mulig svar: En konføderasjon kan være tingen! Det innebærer at det er to formelle stater, men hvor innbyggerne har statsrettigheter i den ene, samtidig som de kan bo og arbeide der de vil. Kanskje 7. oktober kan bli det som skulle til for å finne en omforent løsning på dette store problemet, avsluttet Robert Mood. Slik andre verdenskrig ble en katalysator for en ny verdensorden, som har vart i 70 år.

Torbjørn Færøvik om Taiwan torsdag 29. februar 2024

Taiwan – et truet demokrati

Vi lever i en farlig tid, og ett av episentrene er utvilsomt Taiwan. 29. februar kom Kina-eksperten Torbjørn Færøvik på besøk og oppdaterte en svært interessert forsamling. Da nasjonalistene i Kina måtte gi tapt for kommunistene etter andre verdenskrig, valgte de å flykte til Taiwan. På flyttelasset fulgte også en stor del av de rikeste og mest vellykkede forretningsmennene i Kina på den tiden, hvilket skulle komme til å bety mye for utviklingen på øya. Men de klarte også å trekke til seg amerikansk og japansk kapital i betydelig omfang. Siden den gangen har både Kina og Taiwan hatt en uvanlig sterk økonomisk utvikling, men Taiwan har en dobbelt så høy BNP pr innbygger som fastlands-Kina. Taiwan regnes nå blant verdens 20 største økonomier.

Taiwan har utviklet seg til en meget avansert industristat. De lager blant annet 60% av alle databrikker i verden, og hele 90% av de avanserte! Ja, skulle Taiwan opphøre å eksistere i dag, ville verden rett og slett gå i stå, sa Færøvik.

På ett område er forskjellene mellom Taiwan og Kina mer og mer påtagelig. Mens kommunist-Kina fremstår som en toppstyrt og kontrollerende ettpartistat, med ambisjoner om å spre sin ideologi utover, har taiwaneserne utviklet en demokratisk velferdsstat med flere partier og allmenn stemmerett. Lysten på å skulle bli oppslukt av et kommunistisk diktatur er ikke påtakelig, for å si det slik.

Stridens kjerne nå er at Kina i mer og mer høylytte ordelag varsler at Taiwan igjen skal bli en del av Kina, koste hva det koste vil. En del av kinesernes strategi er å ruste opp flåten. Den er allerede blitt en av verdens største, og den blir større for hver måned. Kina har som mål at de i 2027 skal ha en flåte som er stor nok, ikke bare til å kunne invadere Taiwan, men å også kunne vinne en konflikt med USA’s 7. flåte, som er stasjonert i området, for å passe på.

Færøvik avrundet foredraget med å si at Kina har problemer på hjemmebane, som de kanskje prøver å avlede ved å rette fokuset utover, mot Taiwan? Den økonomiske veksten i Kina er nå  svak, utenlandske bedrifter flytter sine fabrikker til nabolandene i stedet, og internasjonale demografer har regnet ut at Kina vil ha 400 millioner færre innbyggere i år 2100, på grunn av Maos ettbarnspolitikk!

Om Kina og Taiwan kan man altså trygt bruke ordtaket: Den som lever får se!

Langhus, 6/3-24
Kjell Opheim

«Smirre», smalahove og skøyter forener oss!

Fra møtet med Kasakhstans ambassadør Adil Tursunov

Torsdag 22. februar 2024 fikk vi et eksotisk besøk i klubben vår: Kasakhstans ambassadør til Norge, Adil Tursunov, fortalte om sin unge nasjon og den utviklingen landet har vært igjennom siden frigjøringen fra Sovjet-Unionen for 32 år siden. Det var ikke så lite.

Fra venstre i bildet: Ministerråd Talgat Zhumagulow , klubbpresident Sissel Olaisen, visepresident Kjell Opheim, ambassadør Adil Tursunov og attaché Tanat Suldebayev

Kasakhstan, som er verdens niende største land i utstrekning og har 20 millioner innbyggere, var inntil 1991 fullstendig dominert av russere og russisk styre på alle vis. Ja, selv språket som skulle snakkes var det russiske.

Kasakhstans store mulighet, etter frigjøringen, var å få kontroll over sine egne gass- og oljeinntekter. De er betydelige, for som ambassadøren sa, er både Kasakhstan og Norge to av Europas viktigste oljeleverandører, med 15% av markedet hver! Og – mens olje, gass og annen eksport tidligere gikk gjennom Russland, har Kasakhstan nå utviklet en transittkorridor fra den kinesiske grensen, gjennom landet sitt, og til to nye utskipningshavner ved det Kaspiske hav. Ikke bare har de bygget ledninger for olje og gass, men også jernbaner for frakt av alle mulige varer fra Asia til det europeiske markedet. Det som før tok 45 dager å frakte sjøveien, tar nå bare 15 dager over land!

De store oljeinntektene har også gjort det mulig for landet å ikke bare å bygge ny infrastruktur over alt, som veier, skoler og sykehus. De har også rett og slett bygget en splitter ny hovedstad midt i landet, på betryggende avstand fra de to store naboene Russland og Kina. Astana, som hovedstaden heter, kalles også «Sentral-Asias Dubai», og har alt en hovedstad skal ha.

Ambassadøren understreket at det ikke har vært lett å gå fra et utpreget sovjetisk styresett til det vi forbinder med et demokrati. Det siste er en prioritert oppgave, og en rekke reformer ble iverksatt i 2022, men fortsatt er ytringsfriheten i landet svært begrenset. Språket, derimot, er det skjedd noe med, for nå snakker de unge bedre kasakhstansk enn foreldrene sine, sa ambassadøren. Og andelen kasakher som tar høyere utdannelse er nå skyhøy i forhold til hva situasjonen var i 1991.

Krigen mellom Russland og Ukraina er ingen lett sak for en tidligere Sovjet-stat som Kasakhstan, men landet har ifølge ambassadøren tatt avstand fra invasjonen, og støtter Ukrainas selvstendighet, samtidig som de også er avhengige av å opprettholde et godt forhold til sin store og aggressive nabo.

Hva binder Kasakhstan og Norge sammen, og hva er mulighetene fremover? Svaret kom som perler på en snor:
- Mens nordmennene var vikingene til havs, var kasakhene vikingene på steppene
- Begge land spiser smalahove med stort velbehag, og i Kasakhstan er norsk laks er en delikatesse
- Den kasakhstanske langrennsløperen «Smirre», eller Vladimir Smirnov, var og er høyt elsket av alle norske sportsentusiaster
- Verdens høyestliggende skøytearena, Medeo-banen, der «S-ene» satte verdensrekorder var et begrep for generasjoner av nordmenn
- Begge lever høyt på olje og gass, og har som mål å bli store på fornybar energi, som for eksempel grønn hydrogen
- Kasakhstan har etablert et oljefond, selvsagt etter mønster av det norske
I tillegg, avsluttet Kursunov, har Kasakhstan betydelige forekomster av 16 av 30 råmaterialer som Europa har definert som kritiske. Antakelig ikke noe dårlig argument, i dager som de vi lever i?

Nordre Follo, 24/2-24
Ingard Moe og Kjell Opheim

Bedriftsbesøk ved Atlas Copco i Vestby 15. februar 2024.
Vi ble mottatt av Henning Lie og Thor-Egil Simensen ved Atlas Copco Kompressorteknikk
Det ble et meget informativt og hyggelig bedriftsbesøk. Presentasjonen overrasket de fleste av de ni deltakende rotarianerne. Antall produkter og kompetanse som tilbys i Vestby var imponerende. Likeledes den sentrale rollen senteret for kompressorteknikk spiller i Skandinavia og Europa. Dessuten var det interessant å høre om firmaets strategi for etikk, service og heving av kompetanse for ansatte og business partners. Henning og Thor Egil gjorde en fantastisk jobb som det ble satt stor pris på. Antall spørsmål viste vel også hvor stor interessen var, samt at besøket ble vesentlig lenger enn planlagt.

 Takk for et meget interessant besøk.

Opptak av to nye medlemmer torsdag 8. februar 2024

«Edith Grung-Olsen og Ingard Moe ble ønsket velkommen til Ski og Langhus Rotaryklubb!»

Tilførsel av nye, friske og godt motiverte medlemmer er viktig for enhver forening. Så også for Ski og Langhus Rotaryklubb! Torsdag 8. februar ble Edith Grung-Olsen og Ingard Moe tatt opp som medlemmer i klubben. Edith er bergenser, jurist og har en lang og innholdsrik karriere bak seg fra Oslo kommune, der hun har hatt ledende stillinger i flere etater. Før hun ble pensjonist høsten 2023 var hun ansvarlig på Oslo rådhus for investeringsprosjektet og etaten Fornebubanen.  Siden nyttår har hun flere ganger deltatt på språkkafeen som vi deler med Kolbotn Rotaryklubb, og kunne ikke få fullrost prosjektet. Hun bor nord i kommunen, har to barn og to barnebarn.

Ski-gutten Ingard Moe hadde 40 år bak seg i Forsvaret da han gikk av for aldersgrensen, 60 år gammel, i 2022. Han har blant annet gjennomgått Luftforsvarets krigsskole og har en master fra Air University i Alabama. Videre har han hatt ledende stillinger både i Forsvaret her hjemme og i NATO utenlands. Han har også i perioder jobbet opp mot forsvarets ledelse og mot Forsvarsdepartementet. Ingard synes det å delta i den frivillige sektor i samfunnet er en god måte å bruke tiden på for en ung pensjonist, og gleder seg til å delta. Han er gift, har to barn og -foreløpig i hvert fall - ett barnebarn!

Bildet viser våre to nye medlemmer, Edith Grung-Olsen og Ingard Moe, flankert av president Sissel Olaisen og innkommende president Kjell Opheim.
Vi ønsker de to hjertelig velkommen!

Hygieneprosjekt i Kitui, Kenya 
- fra møtet torsdag 8. februar 2024

Klubbens samarbeid med foreningen Hjelp til Selvhjelp i Afrika.

I Kitui i Kenya er det en internatskole for psykisk utviklingshemmede barn. Det er 260 beboere ved skolen.
Skolekjøkkenet er gammelt, slitt, tungdrevet og veldig lite hygienisk.
Kirsten Markus og Helge Underland fortalte og viste bilder fra skolen og oppstarten av arbeidet med å rehabilitere kjøkkenet til ny standard ved hjelp av lokale krefter og løsninger.

Les mer om prosjektet på foreningens hjemmeside: www.selvhjelpiafrika.org

Hvordan var det mulig?

Kommandør Tor Jørgen Melien om invasjonen i Norge april 1940

Ski og Langhus Rotaryklubb 25. januar 2024

Mye er blitt både sagt og skrevet om dagene forut før den tyske invasjonen i Norge i aprildagene 1940, og man skulle tro at siste ord var sagt. Men - i vår moderne, elektroniske tidsalder dukker det fortsatt opp dokumenter og fakta som kan bidra til å ytterligere skape klarhet i hva som egentlig skjedde og hvorfor.

Torsdag var historiker, forfatter og tidligere kommandør Tor Jørgen Melien på besøk i Ski og Langhus Rotaryklubb for å kaste nytt lys over det som skjedde 8. og 9. april, og hva som gikk forut for dette.  Hvor han fikk interessen fra? Joda, i sin militære karriere hadde han vært sjef på Bolærne fort og nestkommanderende på Oscarsborg. Så da, så!

Quisling overtalte Hitler

Først litt kjent bakgrunnsstoff: Hitler hadde bestemt seg for å ta Frankrike, og det var først etter at Quisling dro i ens ærend til Berlin og lyktes å overbevise Hitler om at engelskmennene ville ta Norge, at angrepet mot Norge ble bestemt. Noen slik planer fantes ikke i England, men det er en annen sak. Jernmalmen fra Kiruna, gode basemuligheter for tyske marinefartøyer langs Norskekysten, og den skjellsettende hendelsen i Jøssingfjorden var naturligvis også «supporting evidence» for Hitler.

Regjeringen og forsvarsledelsen var «på en annen klode»

Det kan virke helt ubegripelig i dag at ikke alle bevis og signaler om hva som var i ferd med å skje førte til reaksjoner av noe slag, hverken hos den politiske ledelsen i Norge eller hos den øverste forsvarsledelsen. Det tok flere dager fra den store flåten forlot tyske havner til den kom inn i Oslofjorden, og da den passerte langs danskekysten kunne alle se hva som skjedde. Svenskene på sin side oppdaget allerede 7. april hva som var på gang, og slo alarm. Toppen av det hele var et bilde Melien viste av statsminister Nygårdsvold tidlig 8. april hvor han leser førstesiden av dagens utgave av Aftenposten. Statsministeren var opptatt av et oppslag om tysk minelegging utenfor Norge, mens det lenger ned på siden sto et annet oppslag: «Tyske krigsskip på vei nordover». Journalistene i Aftenposten skjønte det, men det gjorde ikke regjeringen. De eneste som tok konsekvensen av informasjonen som kom utenfra var sjøforsvaret, og takket være Birger Eriksen og andre, reddet vi noe av æren. 

Nå, mer enn 75 år siden siste storkrig i Europa, blinker atter varsel-lampene for fullt, men er vi bedre forberedt denne gangen?

Langhus, 29/1-24 Kjell Opheim

Likepersonsarbeid for kreftpasienter og deres nære.

Ski og Langhus Rotary 18.01 2024

Astrid Jahr, har selv hatt kreft flere ganger. Hun har vært likeperson fra 2017 og kursleder i samarbeidsprosjektet mellom Kreftforeningen og 17 pasientorganisasjoner om grunnkurs for nye likepersoner ferdig våren 2023.

Vardesentrene ved sykehusene formidler kontakt med likepersoner.

En likeperson

-er et medmenneske med egen erfaring med kreft som syk, pårørende eller etterlatt

-har fått opplæring av og er godkjent i egen forening

-har taushetsplikt

-bruker sine erfaringer til å lytte, gi støtte og vise vei i livet med kreft uten å være rådgiver eller problemløser.

Ingen spørsmål er for store, ingen spørsmål er for små – en likeperson har stilt de fleste selv.

Målet med likepersonsarbeid er at brukeren får:

-økt bevissthet om egen livssituasjon

-hjelp til å bearbeide sykdommen og bli motivert til å finne fram til det som kan gjøre livet best mulig framover

-økt kunnskap om å leve med en kreftdiagnose

-økt kunnskap om tilbud og muligheter som er aktuelle

Hvor kan likepersonsarbeidet foregå?

-Hjemme hos personen eller andre avtalte steder

-På telefon eller Teams/Zoom

-Chat eller sosiale medier (lukkede grupper)

-På sykehus –for egen pasientforening, i felles likepersontjeneste eller på Vardesentrene.

Kreft er et følsomt tema for de fleste. Astrid Jahr snakket åpent og usentimentalt til en lydhør forsamling om dette fine tilbudet som kan hjelpe mange.

Reisebrev fra Sentral-Asia
ved Helge Såheim 11. januar 2024

«Om du nånsin kommer fram til Samarkand…»

Lill Lindfors sin forførende stemme fylte salen da Helge Såheim holdt en times engasjert foredrag om Silkeveien og Sentral-Asia 11. januar. Der fortalte han om opplevelsene i høst da han deltok på en to ukers tur, i regi av Europabevegelsen Follo, der mange rotarianere også er medlemmer. Turen gikk over to uker, gjennom tre av de fem såkalte «stan-landene», nemlig Uzbekistan, Kirigistan og Kasakhstan.

Silkeveien – den korteste veien til Kina

Betydningen av Silkeveien går minst to tusen år tilbake, men høydepunktet var antakelig på 12 -1300-tallet, da handelsruten fra Venezia til Kina la grunnlaget for Venezias store makt og rikdom. Etter 1400-tallet begynte Silkeveien å miste noe av sin betydning. Det skyldtes at man fant sjøveien til Europa, og oppdagelsen av Amerika, noe som endret fokuset.

Legendariske herskere

Det er mange kjente herskere vi forbinder med Silkeveien og Sentral-Asia. Først Alexander den Store på 300-tallet, så de mongolske hærførerne med Djengis Khan i spissen på 1200-tallet, og endelig Timur Lenk, som skapte det som i dag er Sentral-Asias største turistattraksjoner på 1400-tallet. Han bygget opp, etter at Djengis Khan hadde revet ned, og hersket mer eller mindre i samme store område. Går vi frem til 1700-tallet var det russerne som invaderte området, og i 1924 ble området inndelt i ulike Sovjet-republikker, med de navn vi kjenner i dag. I 1990 ble som kjent Sovjetunionen oppløst, og de fem republikkene ble selvstendige stater.

Silkeveien i dag

Uzbekistan er det landet som har de fleste store turistattraksjonene, med de to legendariske oasebyene Samarkand og Bukhara som de aller største. Uzbekistan er ørken, mens Kirgisistan består av fjell. Det er overflod av vann i Kirgisistan, men mangel på vann i de andre landene, På den annen side har Uzbekistan og Kasakhstan olje og gass. Det gjør dem til de to velstående landene i området. Ingen av de fem landene i Sentral-Asia kan sies å være demokratier, dessverre. Det har vært en viss fremgang her og der, men arven fra Russland henger tungt i, og da landene ble selvstendige, fortsatte de daværende diktatorene å styre de nye, frigitte landene. I dag er Silkeveien igjen kommet i fokus. Det skyldes Kinas planer om å lage en ny moderne Silkevei tvers gjennom Sentral-Asia, til Europa. Investeringene er massive, og ingen andre stormakter er i stand til å måle seg med det som foregår her.  

Eksotiske inntrykk

Helge Såheim klarte på en utmerket måte å billedliggjøre hvorfor Silkeveien og Sentral-Asia har fått den eventyrlige auraen det har. Han startet med ørkenoasen Bukhara, der kamelkaravanene i sin tid ankom etter uker i ørkenen. En by som meget bevisst har klart å ta vare på sin historiske identitet. Neste stopp var sagnomsuste Samarkand, der datidens universitet, eller koranskole, kalt Registan, var blant de mange historiske byggverk som gjorde et uutslettelig inntrykk. I hovedstaden Tasjkent hadde gruppen også et møte med EU’s faste delegasjon. I det fattige fjellandet Kirgisistan var gjeterne den dominerende yrkesgruppen, og gjetere til hest kunne man se over alt. Reisen gjennom fjellene i Kirgisistan over til Kasakhstan ble en reise gjennom en like mektig som vakker fjellverden, og midtveis fikk gruppen seg også en båttur på verdens nest høyeste innsjø etter Titikakasjøen. Reisens endemål var Almaty i Kasakhstan, eller Alma Ata, som vil være mest kjent for skøyteinteresserte nordmenn. Dette var en utrolig vakkert beliggende by, omkranset av høye fjell, og med epledyrking som spesiale. Og Medeobanen? Joda, den lå der fortsatt slik den gjorde da S-ene satte verdensrekorder på skøyter, 1600 meter over havet!

Måltider man husker

Plov heter nasjonalretten i Uzbekistan, som er en mix av kjøtt og ris. Den fikk man i mange varianter, sammen med et bredt utvalg av grønnsaksretter. Mer uvant var det kanskje, som Helge Såheim, fremholdt, å spise hestekjøtt i stedet for storfe, som det heter hos oss. Men det var helt vanlig, og i og for seg greit nok. Mest spesielt var det kanskje likevel, når man fikk servert gjæret hoppemelk i boller, som skulle drikkes med to hender, for ikke å snakke om kamelmelk som gruppen også ble introdusert for av Silkeveiens stolte innvånere! Uansett – dette ble ikke bare en en reise, men også et minne for livet!

Referent: Kjell Opheim

Stemningsfull juleavslutning i en krevende tid og opptak av nytt medlem i klubben

Hva hadde julen vært uten de tilbakevendende tradisjonene? De som vi gleder oss til hvert år? For oss i Ski og Langhus Rotaryklubb er foreningens årlige juleavslutning en slik tradisjon. Torsdag 21. desember kl. 19.00 var det klart for en adventsstund i Ski middelalderkirke, før vi dro videre til våre egne klubblokaler for medlemsopptak, kaffe, kaker og underholdning – på egen kjøl!

Varierte innslag fylte kirkerommet
President Sissel slo an tonen, og åpnet det hele med klassikeren «Glade jul». I løpet av en kort time ble hele seks av våre mest kjære julesalmer avsunget, inklusive den som er blitt kalt vår andre nasjonalsang, «Nord-norsk julesalme» av Trygve Hoff. En sprudlende organist, Øivind Ridley Pihl gjorde det lett å henge seg på. Kveldens tanker ble formulert av pastor emeritus Sven Holmsen, som sa at vi aldri må gi opp håpet, selv i en vanskelig tid, mens vår egen Astrid Aasum fulgte opp pastorens tanker da hun fremførte «Legenden om de fire adventslysene». Det hele ble bundet sammen med vakker sang av Marit Bøhler Pihl. Helge Såheim ledet et vel organisert arrangement.

Opptak av nytt medlem: Vibeke Vold Trondseth
Vel tilbake i klubblokalene fikk vi delta i en enkel seremoni der vårt nye medlem fra 1.1.2024 ble ønsket velkommen i klubben. Vibeke har bakgrunn fra eiendomsforvaltning, er samfunnsengasjert og glad i mennesker. Hun blir et verdifullt tilskudd til vår Rotary.

Julekaffe med mykje attåt
Hvem trenger eksterne underholdningskrefter med slike medlemmer? På en slik kveld vanker det godbiter som vi ikke får ellers i året, og det ble satt stor pris på. Men på samlingen etter kirken sto innslagene nærmest i kø, til stor glede for de fremmøtte: Først Dag Birkelund som fremførte korte perler fra barnemunn. Så satte Sonja Elin Lund Iversen seg ved flygelet og ga oss en parafrase over «Deilig er jorden». Mesterlig! Punktum ble satt med Alf Prøysens herlige julefortelling «Sukkertøy for det som blir att», fremført på dialekt av Dag Briseid.

 
Det ble også tid til utlodning og auksjon som ga noen kroner i klubbkassa, mens festkomiteen serverte kaffe og noe å bite i.

Da vi skiltes var vi enige om at jorden i øyeblikket «slett ikke er deilig», det internasjonale nyhetsbildet tatt i betraktning. Men – det hjelper i hvert fall ikke å henge med nebbet!

Referent: Kjell Opheim

Follo fotball – en maur blant elefanter?

Søndag 14. november 2010 er en dag mange Follo-væringer husker godt. Da skjedde noe ganske utrolig. På mirakuløst vis hadde førstedivisjonslaget Follo Fotball kommet seg hele veien til cupfinalen på Ullevål, for aller første gang i historien. På motsatt side av banen sto veteranen og tippeligalaget Strømsgodset, som kunne vise til seks finaler opp igjennom årene for sitt vedkommende. Follo tapte 2 – 0, men bare det å komme til finalen var en seier av rang – uansett! Og det i rosa drakter til og med!

Tretten år senere stiller leder Hans Henning Ruud og hovedtrener Christian Qvist Jacobsen opp i Ski og Langhus Rotaryklubb opp for å fortelle om seg selv, etter sigende også det for første gang. Det ble en fortelling om stor oppofrelse og beinhard kostnadsstyring på den ene siden, og fascinerende innsikt i hvordan en topputdannet fotballtrener jobber i dag med laget sitt.

Fjell kan flyttes med tro

Frem til 2020 het laget Ski Fotball, og fra omdøpingen til Follo, har laget ikke bare vært i cupfinalen. Det har også fem sesonger bak seg i 1. divisjon og elleve i 2. divisjon! Styrelederen fortalte om alle de utfordringer som møter et lag i denne kategorien, som ikke heter Rosenborg eller Vålerenga. I mange av sesongene må man klare seg uten sponsorinntekter av betydning, og inngangsbillettene fra den lokale heiagjengen klarer ikke å veie opp økonomisk for det. I tillegg er det stor utskiftning av spillere i år for år. For fire år siden ble nåværende hovedtrener ansatt, og da sesongen i år var over, kunne Follo erklære seg som avdelingsvinner i tredje divisjon og spiller i 2. divisjon fra neste sesong. Hva er det som driver et lag til å sloss med alle odds imot seg i år etter år? Styreleder svarte på det selv: «Fjell kan flyttes med tro!».

Å skape en Follo-gutt

Siste del av presentasjonen sto hovedtrener Christian Qvist Jacobsen for, og det ble et aldri så lite fyrverkeri av en forstilling. Den gode Christian har master fra Norges Idrettshøyskole, og i hans treningsopplegg overlates intet til tilfeldighetene. Stikkordene er PULS: Profesjonalitet, Utvikling, Lidenskap og Samhold. Treneren har 26 spillere i stallen, og som alle vet er det bare 11 som kan spille på banen, samtidig. Trener Christian fortalte litt om dette: «Det verste er å ta ut 11’ern», sa han, «Da vet jeg at noen blir skuffet!». Follos spillere trener hver eneste dag, og det lages en egen utviklingsplan for hver enkelt spiller! Samtidig fokuseres det hele tiden på å få gruppedynamikken til å fungere optimalt. Det som slo oss som hørte på er at denne unge gjengen av talentfulle forballspillere ikke bare lærer å bli flinkere til å løpe fort, drible og lage mål, men i et moderne fotballag i dag, som drives etter toppidrettens metoder, utvikles de unge talentene i høyeste grad også som mennesker, både som individer og kolleger! I Follo fotball kokes dette ned til ett begrep: «Å skape en Follo-gutt!»

Referent: Kjell Opheim

Erik Sagflaat: Brennevinets historie

Fra møtet i Ski og Langhus Rotaryklubb 16. nov 2023

Visste du at Moss var Norges desiderte brennevinshovedstad på 1800-tallet? I hvert fall deler av perioden. Og at en tredjedel av all sprit i Norge ble brent i Moss? Dette ble slått fast da tidligere utenriksredaktør i Dagsavisen og «vaskeekte mossing», Erik Sagflaat, foredro om brennevinets historie. Kunnskapen om destillering kom til Europa rundt år 1000, og nyheten var at menneskeheten hadde fått et nytt middel mot sykdom, aqua vitae, livets vann. «Livets vann» ble betraktet som vidundermedisin, og i Norge ble denne medisinen først tatt i bruk under Svartedauden. Senere ble den tatt i bruk til å lindre alle slags innvortes sykdommer, og selvsagt også brukt som et forebyggende middel for å hindre smitte av dødelige sykdommer. Vi kan le av det i dag, sa foredragsholderen, men pest og andre epidemier herjet i hele Europa, igjen og igjen. Og de hadde lite å møte den med. Under Spanskesyken i 1918 var det forbudstid, men likevel fikk hver husstand tildelt en halv flaske konjakk i troen på at det hjalp mot virus-sykdommen.

Fra folkebrenning til forbudstid

I 1816 vedtok Stortinget at brenning av brennevin skulle være lov for alle som eide jord. Det førte til en blomstringstid for brenneriene. I toppåret 1851 sysselsatte brenneriene i Moss 170 ansatte, og 2, 4 millioner liter ble produsert. Det førte etter hvert til at både høy og lav drakk seg fra sans og samling. Drammen var med overalt. Enhver tjeneste skulle belønnes med en dram. Det ble for mye, rett og slett. Til slutt kom forbudstiden. Da ble det stor pågang på leger og dyrleger som kunne skrive ut brennevin til medisinsk bruk. En lege på Grünerløkka skrev i 1923 ut 38 000 liter resepter på brennevin! Apotekene ble langere av brennevin.

Akevitt i dag

Den som har vært på Polet i førjulstiden kan ha lagt merke til at det er den rene flora av ulike akevitter til salgs. Vinmonopolet har i dag rundt 40 ulike akevitter i katalogen, og 4 – 500 flasker er ofte nok til at man kan starte produksjon av en egen akevitt. Det er en av grunnene til at hver by i dag har sin egen akevitt. I vårt område er kanskje Oppegård-akevitten den nærmeste? Da Moss hadde sitt kulturminneår i 1997, kom ideen om å gjenskape den gamle Mosseakevitten fra 1833. Den fikk navnet Morsa 1833 og har vist seg å være svært så livskraftig, takket være en meget aktiv venneforening, der foredragsholderen har hatt sentrale roller.

Ja, hva annet kan man si i denne førjulstid enn skål!

Ref.: Kjell Opheim

Besøk i Galleri Würth 2. november 2023

Klubben tok turen til Gjelleråsen med 17 entusiastiske deltakere. Vi fikk en gjestfri mottakelse med forfriskninger.
Trine Gilmyr fortalte oss om galleriets historie og tok oss på en lærerik omvisning i utstillingen Female Measure med verk av Xenia Hausner. Vi fikk vite mye om kunstnerens arbeidsmetoder med bruk av foto, pensel, utklipp og andre objekter fram til ferdige kunstverk der det kun var kvinner med direkte blikk som uttrykte mange menneskelige følelser. Det var en engasjert gruppe og en inspirerende omviser.

Helge Underland: Fra fin barndom i Ski og «fugleflukt» via forsvaret til luft gjennom vifter
Fra møtet i Ski og Langhus Rotaryklubb 19. okt 2023
Helge trakk oss gjennom sitt livs forskjellige faser sist torsdag kveld. Født i Drøbak en kald vinter i 1957 bodde han barne- og ungdomstiden på «åsen» i Ski med alle tre skolefasene i Ski, vintre i Etnedal og somre på morens hjemsted, Halsnøy, hvor familien bygde seg hytte i 1965. «Fuglefluktene» besto i ivrig skihopping toppet med 50-meters hopp i Store Møller’n!
Etter gymnaset dro han, som ungdommer flest i det militære med befalsskole på Heistadmoen og ett år som sersjant i Åsegarden i Troms. Deretter fulgte ingeniørskole tilbake på Kongsberg. Han «måtte» via Grimstad før NTH, noe som ble «skjebnesvangert», siden han traff sin Kirsten der. Etter hvert fikk han slippe inn i Trondheim. Bryllup sto i Trondheim og han ble uteksaminert som siv.ing. i 1984 med en diplomoppgave som omhandlet hvordan luft beveger seg gjennom vifter.
Tilbake på Østlandet bosatte de seg på «åsen» igjen mens han hadde jobber med ventilasjonsanlegg både i Oslo og Follo. I en periode med veldig vanskelig arbeidsmarked kom han etter hvert inn i det som da het Forsvarets bygningstjeneste. Etter en rad med omorganiseringer og uten ønske om å bli sendt til «Langtvekkistan», begynte han i OPAK for snart 15 år siden. Han har vært med på flere store byggeprosjekter, som Halden fengsel, sykehuset på Kaldnes, Deichmann, Bjølsen skole. For tiden er det det nye Radiumhospitalet som er i fokus. I alle store bygg er ventilasjon veldig nødvendig, og det fordrer, som kjent, mange og store vifter!
Kirsten og Helge har 3 barn og 4 barnebarn.
Vi kjenner alle det store engasjementet deres i diverse prosjekter i Øst-Afrika som de har drevet siden 2006.
Helge satt i kommunestyret i perioden 1991-2019 og har vært medlem av Rotary siden 2002, og fungert både som president og sekretær.

Landbruket i Nordre Follo

Knut Kristian Prestrud 12.10.2023

Foredraget denne kvelden var beviset på at vi ikke trenger å bevege oss ut fra våre egne krefter for å få en flott gjennomgang av et tema som var prima voksenopplæring og som helt tydelig engasjerte medlemmene. Knut Kristian ga til beste en klar oversikt over utviklingen i landbruket i Nordre Follo siden han trådte sine barnesko på en av gårdene for 75 år siden og frem til i dag. Utviklingen har vært dramatisk! Det er vesentlig færre familier som lever av gården alene, - “attåtnæring” er vanlig.

Kommunen vår er en stor skogkommune. Hele 60% av arealet er skog, 20% dyrkes, 12% er belagt med bygg, anlegg, veier, etc. og 8% er “annet”. bl.a. vann. Av de 76 aktive brukene vi har i dag er hele 86% basert på korndyrking, 12% fokuserer på grovfor/gras og 2 % er grønnsaksbruk. Dyrehold forholder seg som følger: 2 med melkeproduksjon, 9 basert på kjøttproduksjon (storfe), 4 driver med sau, 4 med svin og 4 med høner og egg.

Rett etter 2. verdenskrig ble kornet slått med ljå. I dag er det skurtreskere, gjerne med en prislapp på diverse millioner kroner, som gjør jobben. Mange av treskerne brukes på flere gårder.

Knut er selv aktiv i transport av korn fra gård til mølle (Kambo). Men korn er ikke korn i den forstand at prisen bonden får, avgjøres av kvaliteten på kornet han leverer. Her spiller også værforhold både i vekstperioden og under høsting en vesentlig rolle. 2023 var ikke et godt kornår.

Fotosyntesen er grunnlaget for all plantevekst, og tilgang på CO2 er avgjørende. Han hevdet at vi på slutten av 1800-tallet hadde omtrent balanse mellom utslipp og “forbruk”. I dag overstiger, som kjent, utslippene, det som kan tas opp av vekster.

Antallet spørsmål og kommentarer beviste at Knuts tema engasjerte forsamlingen!

Noen passer på oss. Døgnet rundt!
Hva om det som «aldri» skjer, virkelig skulle skje likevel? Hvem hjelper oss da? Alle vet vi at vi har et brannvesen, men hva består det i, hvordan er det organisert, og hva kan de gjøre når det utenkelige skjer?
Torsdag 5. oktober besøkte Ski og Langhus Rotaryklubb Follo Brannvesen

Brigadeleder Martin Dønhaug var vår vert. Han ga ikke bare ga en flott orientering, men besvarte dessuten våre mange spørsmål med stor tålmodighet. Visste du at vi har hele tre brannstasjoner med bemanning døgnet rundt i det distriktet vi bor i? Joda, både i Ski, på Sofiemyr og på Korsegården! I tillegg kan Follo Brannvesen skilte med ytterligere to stasjoner med dagbemanning, i Enebakk og på Nesodden. Tenk, på stasjonen i Ski er det til enhver tid på døgnet 13 til stede, hvorav 10 er røykdykkere!

På bildet viser Martin Dønhaug oss noe av utstyret de har i mannskapsbilen. Vi ble mektig imponert. Bare på brannstasjonen i Ski har de tre biler som kan rykke ut: En mannskapsbil, en liftbil med arbeidshøyde på opptil 32 meter, og en tankbil som har med seg 10 000 liter vann!

Vi sender noen varme tanker til folkene i Follo Brannvesen: Takket være dem kan vi sove litt tryggere!

Referat fra møtet med DPS Follo torsdag 28. september 2023:
«Smil, bry deg og tør å stille det vanskelige spørsmålet»
Det er mye som tyder på at en av fire av oss sliter psykisk i løpet av et år. Mange av følelsene er normale reaksjoner, og skal ikke nødvendigvis behandles, men det som veldig ofte gjør underverker er at et medmenneske tar kontakt og spør hvordan det står til. Et menneske som bryr seg, som gir deg et smil og som tar sats og stiller det spørsmålet som ligger og brenner på tunga. Kanskje vedkommende har opplevd selvmord eller andre rystende hendelser. Vi nøler kanskje med å spørre fordi vi tror det bare blir verre av det. Men –det blir det ikke! Tvert imot!

Dette var de avsluttende ord fra avdelingsleder Wenche Brantzæg Nicolaisen og psykolog Ann Kristin Hegdal i DPS Follo, da de fortalte om hvilken rolle denne svært viktige etaten har i den psykiske helsetjenesten i Follo, på møtet torsdag 28. september.

Kommunen er førstelinjen når det svartner
DPS Follo er det nye navnet på det vi tidligere kalte «Follo-klinikken». Visste du at denne tjeneste-leverandøren i vårt eget nærområde har 145 årsverk på lønningslista si? Og visste du at Distrikts-psykiatrisk Senter tilhører spesialisthelsetjenesten, og jobber utelukkende på henvisning fra fastlege eller fra den kommunale førstelinjen. For det er «Psykologisk helsehjelp» i kommunen man kontakter når man trenger hjelp. Det er der man starter.

800 pasienter bare i Follo
For at man skal bli pasient hos DPS Follo må alvorlighetsgraden være høy, og i tillegg må pasienten selv være interessert i å få hjelpen, fortalte de to fra klinikken. Er man ikke alvorlig syk, er den riktige adressen kommunens egen førstehjelp. DPS Follo har et eget akutt-team som er åpent til kl. 21.00, og der trenger man ikke avtale, men i motsatt ende av skalaen har man også en egen døgnseksjon med hele 18 senger. På almen-poliklinikken i Åsenveien 3, på Ski, behandler man i dag hele 800 pasienter! Der utreder man alt fra bipolære lidelser til alvorlig depresjon, alvorlige spiseforstyrrelser, angst og posttraumatiske stresslidelser.

40% økning siden corona-pandemien satte inn!
Skiftende regjeringer har lovet å styrke den psykiske helsetjenesten betraktelig, men lite har skjedd, i hvert fall innenfor spesialist-helsetjenesten, fastslo Wenche og Ann Kristin fra DPS Follo. Dette blir ikke bedre av at henvisningsmengden til denne delen av helse-Norge har eksplodert i den senere tid. På de tre siste årene har antall henvisninger økt med mellom 30 og 40 %! En av hovedårsakene er alle de som sliter etter corona-pandemien, da svært mange ble sittende alene, noe mange dessverre ikke tålte. Men – heldigvis er det et godt samarbeide mellom kommunenes førstelinjehjelp og DPS sine spesialister. Sammen har de to team som kan rykke ut på korteste varsel, når den røde lampen lyser. Godt å være klar over, når hundre og ett er ute!

Referent Kjell Opheim

Fontenehuset besøkte klubben torsdag 21. september 2023:

Frivillig arbeidsfellesskap som hjelper!

Fontenehuset finns i Ski i Idrettsveien 20 for dem som trenger hjelp til å komme i gang igjen etter en psykisk nedtur. Haakon Hoff Jørgensen og Jan Thomas Støvind Solli ga oss en fin innføring i arbeidsfellesskapets dagligliv.

Det er ca. 300 Fontenehus i verden og over 20 i Norge. Organisasjonen startet New York i 1947 og kom til Ski 1. september 2020. De støttes nasjonalt med 60-70 millioner kroner av kommuner og Helsedirektoratet.

I Ski brukes daglig arbeid, i resepsjon, kjøkken, vedlikehold og innredning av lokalene for arbeidstrening og mestring. Medlemmene gir hjelp og støtte til hverandre for å bygge selvtillit i lystpreget sosialt samvirke og får arbeidstrening. Det trenes på å søke jobber, og bedrifter kan tilbys god arbeidskraft. 

Rotaryklubben fikk invitasjon til et besøk for å se med egne øyne.

Fontenehuset i Ski har ca. 150 medlemmer og 20-30 deltakere daglig. Noen kommer for å spise lunch til 30 kr og for å treffe andre. Andre for å gjøre det som trengs å gjøres innenfor egen arbeidsevne og lyst. Ikke minst er språktreningen i norsk for ukrainske flyktninger et fint bidrag. En hageparsell på Waldemarhøy er til glede og nytte. De unge medlemmene nyter godt av samarbeidet med skolen, mens NAV bidrar for dem som føler seg klare for arbeidslivet.

Og ikke minst: Hele 43% av medlemmene er i gang med jobb eller praksis!

Som minne og takk for det interessante foredraget: Kurver fra "Hjelp til selvhjelp i Afrika"

Referat fra omvisning på NMBU torsdag 7. september:

Guidet tur på Norges vakreste Campus 

Den gamle Landbrukshøyskolen ble etablert i 1859, «for at bondeungdommen skulle lære hvordan embetsstanden drev sitt landbruk». Det begynner å bli lenge siden, for i dag er det vel neppe noen utdanningsinstitusjon i Norge som kan sies å være mer «i tiden»? Bare hør: Miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.  Her lå altså alt til rette for å be om en «guidet tur»!

Fra trang fødsel til 10 000 studenter og ansatte

I alt 16 rotarianere fra Ski og Langhus møttes ved andedammen og smia, to av de eldste delene av det som nå er NMBU.  Her startet en to timers omvisning og fyldig orientering om universitetets historie og utvikling, fra etableringen til nå. NMBU’s Tove Blytt Holmen var en meget kunnskapsrik guide med en lang karriere bak seg, både fra den tidligere landbrukshøgskolen, som for øvrig ikke ble etablert for å utdanne bønder, til dagens NMBU.  Under vår spasertur rundt på det som er Norges vakreste campus, fikk vi en kjempefin innføring i alt fra striden rundt etableringen på 1850-tallet, og markeringer overfor svenskene før 1905, til dagens organisasjon på rundt 10 000 ansatte og studenter!  

De karakteristiske bygningene fra rundt år 1900 er en opplevelse i seg selv å besøke, og selv om de har et til dels annet innhold i dag enn det opprinnelige, er nøkkelelementene til stede, både i historien og i dagens drift.

Verdens mest moderne veterinærhøyskole? 

Siste stopp var et besøk i det nye bygget som ble oppført for å huse Veterinærhøgskolen, som skulle flyttes fra Oslo.  Kort sagt, et flott bygg både utvendig og innvendig som omfatter alt fra gamle "museumsgjenstander" til siste nytt i forskning innen faget.

Noe for barnebarna?

Hele NMBUs område er i realiteten en kjempestor park hvor det er mulig å bli bedre kjent med alt fra steinsorter til planter og trær.  Og husk, området er åpent for publikum, og i arbeidstiden er det fri adgang til veterinærbygget hvor diverse dyreskjeletter står oppstilt i montre i underetasjen.  Kanskje noe for barnebarna?

Fra presidentskiftet torsdag 15. juni 2023

Stilfull ramme da Sissel fikk presidentkjedet rundt halsen!

Når Ski og Langhus Rotaryklubb bytter president i juni hvert år, er det en egen, høytidelig stemning. Man merker det med en gang man kommer inn i salen: Fra pianoet kommer de vakreste toner fremført av Sonja Elin Lund Iversen, ikke bare er bordene flott pyntet, men alle medlemmene har også pyntet seg for anledningen. 

Ved et eget langbord i front sitter det styret som snart skal avløses. Ved denne anledningen blir man ikke avspist med kaffe og kake, nei: Høye smørbrød i fire ulike utgaver er dagens meny, denne ene gangen i året!
Og – når avtroppende president henger kjedet om halsen på den neste, står alle medlemmer oppreist, i respekt for det arbeidet som er blitt utført, og det som skal komme det neste foreningsåret.

Hans Martin Larsen takket for seg

Ved en slik anledning er det avtroppende presidents oppgave å takke alle som har gjort en viktig innsats for foreningen det siste året, og å utkrystallisere det viktigste som har skjedd i den perioden som er slutt. I god humanistisk Rotary-tradisjon har foreningen det siste året lykkes å etablere to prosjekter i nært samarbeide med kommunen og lokalsamfunnet: Hver torsdag møtes rotarianere fra 

Ski og Langhus, og fra Kolbotn Rotary, for å snakke med flyktninger, flest ukrainere, som har kommet til kommunen det siste året. Språk-kafe kalles dette, og varer i to timer hver gang og er del av kommunens introduksjonsprogram. Målet er trene de nyankomne i å snakke med vanlige nordmenn om alt dagligdags. Det andre prosjektet er dataopplæring for godt voksne som sliter med det tekniske i det daglige. Her samarbeider man med Langhus Fotball, Haugjordet ungdomsskole og kommunen. 
Begge prosjekter er i full gang, og har på alle vis bevist sin levedyktighet!

Sissel Olaisen ny president

Det er en særdeles kvalifisert president som nå overtar kjedet og klubba. Sissel Olaisen har lang fartstid i Rotarys ulike organer, og er en garantist for fortsatt fin styringsfart. Hun takket Hans Martin Larsen for godt lederskap og fremhevet etableringen av de to humanitære prosjektene som en betydelig nyvinning som det gjelder å videreføre på en god måte. I tillegg ga hun en kort status på alt det gode arbeidet som legges ned i de ulike komiteer.

Helt til slutt kunne avtroppende president og møteleder takke Kiss Hellsten og hennes team for en særdeles vel tilrettelagt aften!

Referent: Kjell Opheim

Ukraina – modig kjempe i øst!

Resyme av foredraget om Ukraina av Ruslan Porada og Nataliia Dranitsyna torsdag 26/5 2023

Det var lite å si på fremmøtet 25. mai, da våre to ukrainske venner, Nataliia og Ruslan, ga oss en særdeles spennende og innholdsrik presentasjon av Ukraina – og det på prikkfritt norsk!  Temaet var Ukrainas historie, kultur, fakta – og likheter og forskjeller til Norge.

Ukrainsk nasjonalrett

At foredragsholdere sørger for mat til de tilstedeværende har vi knapt opplevd før, men våre to venner mente at Ukraina ikke kan forstås fullt og helt uten at det kulinariske også er med. Derfor fikk vi alle smake på Ukrainas berømte nasjonalrett, rødbetsuppen borsch, med fylte lefser på ukrainsk som tilbehør. Meget velsmakende! Gjett om mange ville ha påfyll?

En gigant av et land

Av naturlige grunner har Ola Nordmanns kunnskaper om Ukraina være små helt til nå, men nå er tiden definitivt inne til å bli bedre kjent med dette enorme riket. Enorm? Ja, visste du for eksempel at Ukraina er Europas nest største land, etter Russland? Og ikke nok med det, men etter oppløsningen av Sovjet-Unionen har Ukraina stadig vekk Europas nest største militærmakt. En god venn å ha i ryggen, altså, og 46 millioner innbyggere er heller ikke noe å kimse av, er det vel?
Og når vi først er inne på størrelser. Den pågående krigen har vist for en hel verden hvor avhengig man er av Ukrainsk eksport. Store deler av verden er nemlig avhengige av jevnlig tilførsler fra verdens tredje største kornprodusent!

Det startet med Kiev-riket

Da Putin gikk til fullskala invasjon av Ukraina, var en av begrunnelsene at Ukraina i realiteten bare hadde vært et landskap i Russland. Våre venner Russland og Nataliia avfeide dette med å vise til historien. Lenge før Moskva ble en by å regne med ble Kievriket grunnlagt, på 800-tallet, som det første øst-slaviske i historien. Kiev hadde en svært strategisk plassering ved de store flodene, og det var en av grunnene til at vår egen Harald Hårdråde ble gift med Ellisiv av Kiev, datter av kong Jaroslav den andre. De fikk fire barn!  Hopper vi noen hundre år frem, var dette omfangsrike landet i perioder i ulike koalisjoner, som en del av Storhertugdømmet Litauen og Polen, og senere ble landet delt mellom Østerrike-Ungarn og Russland. I mellomkrigstiden gjorde Ukraina flere forsøk på å løsrive seg, men endelig, i 1991, valgte de tidligere sovjetrepublikkene å gå hver til sitt. Ukraina ble anerkjent som et fritt og uavhengig land av alle. Bortsett fra av en person, 30 år senere.

 

God attest til sitt nye vertsland

 

Nataliia og Ruslan er to særdeles hyggelige og generøse representanter for et land som har opplevd det utenkelige. De må lære å fungere i et nytt og meget fremmedartet land, men kanskje vi har like mye å lære av dem, og det motet de viser, ikke bare på hjemmefronten, men også i vårt noe kalde land langt mot nord. Det er ikke tilfeldig at de fleste ukrainere vi treffer på her i Norge har høyere utdannelse, for i Ukraina er utdannelse gratis! Alle innbyggere har like muligheter. Ett av mange sympatiske trekk ved vårt nye vennskapsland!

De avsluttet sin presentasjon med å fullrose det landet de er kommet til. Bare å ta hatten av!

 

Referent: Kjell Opheim 

Risikoen for å dø i trafikken er redusert med rundt 90% siden 1970!

Resyme av Sol Hodts EGO-foredrag 27/4 2023

Det var duket for en litt annerledes aften da vårt yngste medlem og kjørelærer, Sol Hodt, skulle fortelle om seg selv og yrket sitt på møtet 27. april. Det løste hun elegant med å invitere de fremmøtte med på en trafikk-quiz, der mange erfarne sjåfører fikk noe å tenke på. Hvilke regler gjelder for prøvekjøring? Hvilke 10 forskjellige skiltgrupper finnes? Hva er minimum mønsterdybde for sommer- og vinterdekk? Hva er nødnumrene? Hvem ringer du til når du har kjørt på et dyr? Hvor mange meter unna ulykkes-stedet bør du sette opp varseltrekanten? Hvor ofte bør du skifte dekk? Dette var eksempler på spørsmål vi fikk, men mest krevende ble det kanskje da vi fikk i oppgave å kjøre gjennom to rundkjøringer til slutt. Da flere av de fremmøtte kjørte opp i sin tid, var Sinsenkrysset den eneste kjente rundkjøringen den gang. Med felles anstrengelser kom vi noenlunde i mål! Men – vår kjære Sol trøstet oss med til slutt med følgende faktum:

«En viktig grunn til at vesentlig færre dør i trafikken i dag, er at det er blitt mye mer krevende å få lappen. Til gjengjeld har det ikke noen gang vært bedre sjåfører på veiene enn nå!»

Klappsalvene satt løst etter presentasjonen!

Referent: Kjell Opheim

SPENNENDE OM VIN TIL VÅRMAT

Noen og hver fikk seg et skikkelig kompetanseløft på klubbkvelden 13. april, da medlem og vinkjenner Kåre Vegarud tok medlemmene med på prøvesmaking av hvilke viner som passer til typisk vårmat som asparges med serranoskinke, og chilimarinerte reker. Forbløffende hvor forskjellige vinene må være for å passe til forskjellige retter, var reaksjonen, da viner fra New Zealand, Tyskland, Frankrike og USA ble behørig prøvesmakt. 

I tillegg til smakingen, fikk også alle med seg fyldig dokumentasjon hjem.

 Stemningen på møtet var det lite å si på. Den var kort og godt høy.

Tidligere samferdselssjef Tom Granquist i Akershus Fylkeskommune: 

«Oslo-regionen er Europas raskest voksende hovedstadsområde!» Referat fra fordrag 16. mars 2023

Han kom til sine egne, og de kjente ham! Mangeårig Rotary-medlem Tom Granquist øste av sine kunnskaper som regionens samferdselssjef gjennom 20 år, da han holdt foredrag 16. mars om «Samferdsel i Oslo-regionen – et tilbakeblikk og noen tanker om fremtiden». Første del av foredraget var en bred gjennomgang av de viktigste samferdsels-grepene som ble gjort i regionen fra 1970 til i dag. Når man ser en slik sammenstilling blir man slått av hvor mye som er gjort gjennom alle disse årene. Samtidig vet man at dette er et stykke arbeid som det ikke er mulig «å bli ferdig med»!
Utfordringene, sa Tom Granquist, er at Oslo-regionen er Europas raskest voksende hovedstadsområde. Befolkningen i dette området forventes å øke fra 1,2 millioner mennesker i dag, til 2 millioner i 2060. Og de som klager over at det sentrale Østlandsområdet får en for stor andel av samferdselskronene, må være klar over at over halvparten av alle kollektivreiser skjer i Oslo/Akershus!
Hva er det som kommer fremover? Fornebubanen, E 18 vest, E 6 Øst og bedret forbindelse over Oslofjorden ved Drøbak er kjente prosjekter, som alle sliter med finansieringen til tider, men som likevel «kryper fremover». Utbyggingen av en kapasitetssterk jernbanetunnel under Oslo sentrum er et svært viktig prosjekt for at jernbanesystemet skal fungere effektivt og pålitelig for hele Østlandsområdet. Det største løftet på kort sikt er likevel full Intercity-utbygging til Lillehammer, Hønefoss, Skien og Halden. Norge burde utvilsomt ha råd til å fullføre IC-løftet helt frem til alle retninger «i vår tid». Men – Tom Granquist fremholdt med overbevisning at uten en slik fullføring ville målet om en radikal overføring av passasjer- og godstrafikk fra vei til bane ikke være mulig, hverken innenlands eller mot Sverige og kontinentet. Vi snakker altså om det grønne skiftet – i praksis! Et miljøvennlig og konkurransekraftig jernbanesystem i Norge og Norden vil utvilsomt være et svært viktig felles bidrag for å redusere klimautslippene i henhold til Paris-avtalen og nasjonale mål på 55% reduksjon av klimagassutslippene innen 2030, avsluttet Tom.

Nordre Follo skal bosette over 500 ukrainske flyktninger i løpet av to år. Rotary lærer dem å snakke med helt vanlige nordmenn.

Den norske håndsrekningen til det ukrainske folk har dimensjoner over seg. I løpet av 2022 og 2023 er det antatt at 70 000 ukrainere vil ha kommet til Norge. Nordre Follo kommune skal finne boliger til over 500 av dem, gi dem det de trenger for å komme i gang, klare seg i det daglige, og – ikke minst – lære dem det norske språk. Bare det siste er et kjempeprosjekt i seg selv. Alle flyktninger i arbeidsfør alder er forpliktet til å gå på norsk-kurs de fleste av ukens dager, over måneder og år. Men, å lære språket er en ting. Å kunne snakke med nordmenn er noe annet. Det er her Ski og Langhus Rotaryklubb kommer inn. Annen hver torsdag møtes en gruppe medlemmer fra Rotary og et tilsvarende antall ukrainere på det gamle rådhuset på Kolbotn. I løpet av et par timer har man snakket sammen, to og to, om alt man måtte ha på hjertet av store og små ting. Visste du forresten at ukrainere som kommer til Norge er en sjeldent ressurssterk gruppe? To av tre har nemlig høyere utdannelse! Utgangspunktet for å lære er altså det beste. Litt gøy er det jo også at «lærerne» fra Rotary koser seg like mye som «elevene» fra Ukraina, om ikke mer. Det må vel kunne kalles integrasjon i praksis, eller hva?
Torsdag 9. mars holdt flyktningrådgiver Kjersti Hoff en orientering om den store og mangfoldige innsatsen for å integrere flyktninger i kommunen, på medlemsmøtet i Ski og Langhus Rotaryklubb.

På bildet ser vi Kjersti Hoff sammen med Rotarys prosjektleder Sissel Olaisen.