ved Helge Såheim 11. januar 2024
«Om du nånsin kommer fram til Samarkand…»
Lill Lindfors sin forførende stemme fylte salen da Helge Såheim holdt en times engasjert foredrag om Silkeveien og Sentral-Asia 11. januar. Der fortalte han om opplevelsene i høst da han deltok på en to ukers tur, i regi av Europabevegelsen Follo, der mange rotarianere også er medlemmer. Turen gikk over to uker, gjennom tre av de fem såkalte «stan-landene», nemlig Uzbekistan, Kirigistan og Kasakhstan.
Silkeveien – den korteste veien til Kina
Betydningen av Silkeveien går minst to tusen år tilbake, men høydepunktet var antakelig på 12 -1300-tallet, da handelsruten fra Venezia til Kina la grunnlaget for Venezias store makt og rikdom. Etter 1400-tallet begynte Silkeveien å miste noe av sin betydning. Det skyldtes at man fant sjøveien til Europa, og oppdagelsen av Amerika, noe som endret fokuset.
Legendariske herskere
Det er mange kjente herskere vi forbinder med Silkeveien og Sentral-Asia. Først Alexander den Store på 300-tallet, så de mongolske hærførerne med Djengis Khan i spissen på 1200-tallet, og endelig Timur Lenk, som skapte det som i dag er Sentral-Asias største turistattraksjoner på 1400-tallet. Han bygget opp, etter at Djengis Khan hadde revet ned, og hersket mer eller mindre i samme store område. Går vi frem til 1700-tallet var det russerne som invaderte området, og i 1924 ble området inndelt i ulike Sovjet-republikker, med de navn vi kjenner i dag. I 1990 ble som kjent Sovjetunionen oppløst, og de fem republikkene ble selvstendige stater.
Silkeveien i dag
Uzbekistan er det landet som har de fleste store turistattraksjonene, med de to legendariske oasebyene Samarkand og Bukhara som de aller største. Uzbekistan er ørken, mens Kirgisistan består av fjell. Det er overflod av vann i Kirgisistan, men mangel på vann i de andre landene, På den annen side har Uzbekistan og Kasakhstan olje og gass. Det gjør dem til de to velstående landene i området. Ingen av de fem landene i Sentral-Asia kan sies å være demokratier, dessverre. Det har vært en viss fremgang her og der, men arven fra Russland henger tungt i, og da landene ble selvstendige, fortsatte de daværende diktatorene å styre de nye, frigitte landene. I dag er Silkeveien igjen kommet i fokus. Det skyldes Kinas planer om å lage en ny moderne Silkevei tvers gjennom Sentral-Asia, til Europa. Investeringene er massive, og ingen andre stormakter er i stand til å måle seg med det som foregår her.
Eksotiske inntrykk
Helge Såheim klarte på en utmerket måte å billedliggjøre hvorfor Silkeveien og Sentral-Asia har fått den eventyrlige auraen det har. Han startet med ørkenoasen Bukhara, der kamelkaravanene i sin tid ankom etter uker i ørkenen. En by som meget bevisst har klart å ta vare på sin historiske identitet. Neste stopp var sagnomsuste Samarkand, der datidens universitet, eller koranskole, kalt Registan, var blant de mange historiske byggverk som gjorde et uutslettelig inntrykk. I hovedstaden Tasjkent hadde gruppen også et møte med EU’s faste delegasjon. I det fattige fjellandet Kirgisistan var gjeterne den dominerende yrkesgruppen, og gjetere til hest kunne man se over alt. Reisen gjennom fjellene i Kirgisistan over til Kasakhstan ble en reise gjennom en like mektig som vakker fjellverden, og midtveis fikk gruppen seg også en båttur på verdens nest høyeste innsjø etter Titikakasjøen. Reisens endemål var Almaty i Kasakhstan, eller Alma Ata, som vil være mest kjent for skøyteinteresserte nordmenn. Dette var en utrolig vakkert beliggende by, omkranset av høye fjell, og med epledyrking som spesiale. Og Medeobanen? Joda, den lå der fortsatt slik den gjorde da S-ene satte verdensrekorder på skøyter, 1600 meter over havet!
Måltider man husker
Plov heter nasjonalretten i Uzbekistan, som er en mix av kjøtt og ris. Den fikk man i mange varianter, sammen med et bredt utvalg av grønnsaksretter. Mer uvant var det kanskje, som Helge Såheim, fremholdt, å spise hestekjøtt i stedet for storfe, som det heter hos oss. Men det var helt vanlig, og i og for seg greit nok. Mest spesielt var det kanskje likevel, når man fikk servert gjæret hoppemelk i boller, som skulle drikkes med to hender, for ikke å snakke om kamelmelk som gruppen også ble introdusert for av Silkeveiens stolte innvånere! Uansett – dette ble ikke bare en en reise, men også et minne for livet!
Referent: Kjell Opheim
