Erik Sagflaat: Brennevinets historie
Fra møtet i Ski og Langhus Rotaryklubb 16. nov 2023
Visste du at Moss var Norges desiderte brennevinshovedstad på 1800-tallet? I hvert fall deler av perioden. Og at en tredjedel av all sprit i Norge ble brent i Moss? Dette ble slått fast da tidligere utenriksredaktør i Dagsavisen og «vaskeekte mossing», Erik Sagflaat, foredro om brennevinets historie. Kunnskapen om destillering kom til Europa rundt år 1000, og nyheten var at menneskeheten hadde fått et nytt middel mot sykdom, aqua vitae, livets vann. «Livets vann» ble betraktet som vidundermedisin, og i Norge ble denne medisinen først tatt i bruk under Svartedauden. Senere ble den tatt i bruk til å lindre alle slags innvortes sykdommer, og selvsagt også brukt som et forebyggende middel for å hindre smitte av dødelige sykdommer. Vi kan le av det i dag, sa foredragsholderen, men pest og andre epidemier herjet i hele Europa, igjen og igjen. Og de hadde lite å møte den med. Under Spanskesyken i 1918 var det forbudstid, men likevel fikk hver husstand tildelt en halv flaske konjakk i troen på at det hjalp mot virus-sykdommen.
Fra folkebrenning til forbudstid
I 1816 vedtok Stortinget at brenning av brennevin skulle være lov for alle som eide jord. Det førte til en blomstringstid for brenneriene. I toppåret 1851 sysselsatte brenneriene i Moss 170 ansatte, og 2, 4 millioner liter ble produsert. Det førte etter hvert til at både høy og lav drakk seg fra sans og samling. Drammen var med overalt. Enhver tjeneste skulle belønnes med en dram. Det ble for mye, rett og slett. Til slutt kom forbudstiden. Da ble det stor pågang på leger og dyrleger som kunne skrive ut brennevin til medisinsk bruk. En lege på Grünerløkka skrev i 1923 ut 38 000 liter resepter på brennevin! Apotekene ble langere av brennevin.
Akevitt i dag
Den som har vært på Polet i førjulstiden kan ha lagt merke til at det er den rene flora av ulike akevitter til salgs. Vinmonopolet har i dag rundt 40 ulike akevitter i katalogen, og 4 – 500 flasker er ofte nok til at man kan starte produksjon av en egen akevitt. Det er en av grunnene til at hver by i dag har sin egen akevitt. I vårt område er kanskje Oppegård-akevitten den nærmeste? Da Moss hadde sitt kulturminneår i 1997, kom ideen om å gjenskape den gamle Mosseakevitten fra 1833. Den fikk navnet Morsa 1833 og har vist seg å være svært så livskraftig, takket være en meget aktiv venneforening, der foredragsholderen har hatt sentrale roller.
Ja, hva annet kan man si i denne førjulstid enn skål!
Ref.: Kjell Opheim
