Menighetssalen er stengt som følge av byggearbeider.

Rotarymøtene vil framover være på Waldemarhøy.



Gikk fra Tønsberg til Roma på 100 dager!
Bjørn Svensen 22. mars 2024

Som ung speider besøkte Bjørn Svensen rundt 100 Rotary-foreninger for å samle inn penger til den store verdens-jamboreen på Lillehammer i 1975, sammen med den legendariske generalsekretær Odd Hopp i Norges Speiderforbund. Det var Bjørns første møte med Rotary.

For to år siden satte den daværende pensjonisten seg som mål å gå fra Tønsberg til Roma, til fots! Det fortalte han om i ord og bilder på vårt siste medlemsmøte i mars, til stor interesse fra de fremmøtte. Han hadde blitt rammet av hjerneslag og overlegen oppfordret ham til å mosjonere mer. Det var 20 som startet i «Pilgrimes open» fra Norge, men bare to som fullførte. Gjennom det langstrakte Jylland fulgte han den eldgamle, skiltede «Hærveien», og i Tyskland var det den merkede «Via Romea Germanica» som ble fulgt. Over i Italia traff han på en varmebølge der dagstemperaturen lå på mellom 35 og 40 grader i flere uker!

Bjørn Svensen passerte gjennom mange vakre europeiske landskaper på turen, og eksemplene var mange, fra Hildesheim, Augsburg og Garmisch i Tyskland, til Lago di Bolsena i Italia.

Da Bjørn, glad og lykkelig, vandret inn i Roma hadde han brukt tre og en halv måned på turen, og gått 3 mil i snitt hver dag. Med så mange steder å overnatte måtte man ta til takke med det som var å få tak i, men han unnet seg å bo bra hvis det var mulig. Man skulle tro det var billig å bruke apostlenes hester gjennom Europa, men Bjørn brukte 200 000 kr, sa han, 2000 kr pr dag, alt i alt. Det var bare halvannen dag med regn på turen så den slapp han lett unna, og fasit ved fremkomsten var bare to ubetydelige gnagsår. Han hadde naturligvis gått inn skoene på forhånd, og han klarte seg med det ene skoparet på hele turen, utrolig nok! Hver kveld rapporterte han fra dagens begivenheter på Facebook til glede for alle venner og bekjente, men han bestemte seg tidlig for ikke å skrive en bok, slik to andre Roma-vandrere hadde gjort før ham.

Hva viste skrittelleren på mobilen til slutt? 3, 5 millioner skritt!
Ikke rart han unnet seg et glass rådyr rødvin på Piazza Navona da! Det var vel fortjent, og vel så det! Pensjonister oppfordres ofte til å leve «et aktivt liv». Dette var nok et godt eksempel på det.

Kjell Opheim
Langhus 23/3 2024

Robert Mood: «Kan en konføderasjon være løsningen på Palestina-problemet?»
Ski og Langhus Rotaryklubb torsdag 7. mars 2024

Det var «stinn brakke» da Robert Mood holdt sitt meget aktuelle foredrag: «125 år i Midt-Østen på 45 minutter» 7. mars. Mood var sjef for FN’s observatørstyrke i Syria, etter tidligere å ha vært sjef for FNs observatørkorps i Midtøsten.

Mood startet med de fryktelige pogromene av jøder som fant sted i Øst-Europa, og som ble starten på sionistbevegelsen, som ville tilbake dit jødene ble fordrevet fra for 2000 år siden. I dag er der en jødisk stat der, i et område som er så lite at Mood kunne se lysene i Jordans hovedstad Amman fra sitt kontor i Jerusalem!

Går vi tilbake til slutten av første verdenskrig fantes det ikke stater i området. Folkeslagene bodde om hverandre, uten formelle grenser. Det var britene som introduserte dette med stater. Først lovet de palestinerne en egen stat som takk for at de hjalp britene i kampen mot ottomanene. Tre år senere sa de det samme til sionistene. I det som senere ble kalt for Balfour-erklæringen, sto det at det skule etableres et nasjonalt hjem for den jødiske befolkningen. Men – det sto også at dette ikke skulle gå ut over de ikke-jødiske gruppene. De skulle få bo og arbeide som før. Det samme sto svart på hvitt i FN-resolusjonen av 1949. Under 2. verdenskrig ble jødene utsatt for ufattelige overgrep, og de som slapp unna gasskamrene var ofte ikke velkomne tilbake til sine opprinnelsesland heller. Derfor  gikk FN med på opprettelsen av en jødisk stat. Ikke desto mindre ble staten Israel unnfanget ved krig og vold, sa Mood. Rundt 700 000 måtte flykte til nabolandene og det er nå tredje generasjon som bor i flyktningeleirene. Fordrivningene og massakrene som fulgte er like levende for palestinerne som holocaust er det for jødene. For israelerne ble senere jevnlige selvmords-aksjoner en del av den brutale hverdagen.

Finnes det noen løsning på Palestina-problemet? En to-statsløsning er det FN og de store aktørene jobber for, men problemet er realitetene på bakken, sa Mood. I starten var det 7000  ulovlige settlere på Vestbredden. Nå er det 730 000, som regjerer området med våpen i hånd. Palestinerne i området, som gjerne jobber i Israel, blir utsatt for en sammenhengende ydmykelse. Det globale syd setter likhetstegn mellom dette og apartheid. Og Israels viktigste støttespiller, USA, synes ute av stand til å kunne gjøre noe med det grunnleggende.

Hvis en to-statsløsning ikke kan etableres, hva er da løsningen, spurte Robert Mood, og fremsatte selv et mulig svar: En konføderasjon kan være tingen! Det innebærer at det er to formelle stater, men hvor innbyggerne har statsrettigheter i den ene, samtidig som de kan bo og arbeide der de vil. Kanskje 7. oktober kan bli det som skulle til for å finne en omforent løsning på dette store problemet, avsluttet Robert Mood. Slik andre verdenskrig ble en katalysator for en ny verdensorden, som har vart i 70 år.


Torbjørn Færøvik om Taiwan torsdag 29. februar 2024

Taiwan – et truet demokrati

Vi lever i en farlig tid, og ett av episentrene er utvilsomt Taiwan. 29. februar kom Kina-eksperten Torbjørn Færøvik på besøk og oppdaterte en svært interessert forsamling. Da nasjonalistene i Kina måtte gi tapt for kommunistene etter andre verdenskrig, valgte de å flykte til Taiwan. På flyttelasset fulgte også en stor del av de rikeste og mest vellykkede forretningsmennene i Kina på den tiden, hvilket skulle komme til å bety mye for utviklingen på øya. Men de klarte også å trekke til seg amerikansk og japansk kapital i betydelig omfang. Siden den gangen har både Kina og Taiwan hatt en uvanlig sterk økonomisk utvikling, men Taiwan har en dobbelt så høy BNP pr innbygger som fastlands-Kina. Taiwan regnes nå blant verdens 20 største økonomier.

Taiwan har utviklet seg til en meget avansert industristat. De lager blant annet 60% av alle databrikker i verden, og hele 90% av de avanserte! Ja, skulle Taiwan opphøre å eksistere i dag, ville verden rett og slett gå i stå, sa Færøvik.

På ett område er forskjellene mellom Taiwan og Kina mer og mer påtagelig. Mens kommunist-Kina fremstår som en toppstyrt og kontrollerende ettpartistat, med ambisjoner om å spre sin ideologi utover, har taiwaneserne utviklet en demokratisk velferdsstat med flere partier og allmenn stemmerett. Lysten på å skulle bli oppslukt av et kommunistisk diktatur er ikke påtakelig, for å si det slik.

Stridens kjerne nå er at Kina i mer og mer høylytte ordelag varsler at Taiwan igjen skal bli en del av Kina, koste hva det koste vil. En del av kinesernes strategi er å ruste opp flåten. Den er allerede blitt en av verdens største, og den blir større for hver måned. Kina har som mål at de i 2027 skal ha en flåte som er stor nok, ikke bare til å kunne invadere Taiwan, men å også kunne vinne en konflikt med USA’s 7. flåte, som er stasjonert i området, for å passe på.

Færøvik avrundet foredraget med å si at Kina har problemer på hjemmebane, som de kanskje prøver å avlede ved å rette fokuset utover, mot Taiwan? Den økonomiske veksten i Kina er nå  svak, utenlandske bedrifter flytter sine fabrikker til nabolandene i stedet, og internasjonale demografer har regnet ut at Kina vil ha 400 millioner færre innbyggere i år 2100, på grunn av Maos ettbarnspolitikk!

Om Kina og Taiwan kan man altså trygt bruke ordtaket: Den som lever får se!

Langhus, 6/3-24
Kjell Opheim

«Smirre», smalahove og skøyter forener oss!

Fra møtet med Kasakhstans ambassadør Adil Tursunov

Torsdag 22. februar 2024 fikk vi et eksotisk besøk i klubben vår: Kasakhstans ambassadør til Norge, Adil Tursunov, fortalte om sin unge nasjon og den utviklingen landet har vært igjennom siden frigjøringen fra Sovjet-Unionen for 32 år siden. Det var ikke så lite.

 

Fra venstre i bildet: Ministerråd Talgat Zhumagulow , klubbpresident Sissel Olaisen, visepresident Kjell Opheim, ambassadør Adil Tursunov og attaché Tanat Suldebayev

Kasakhstan, som er verdens niende største land i utstrekning og har 20 millioner innbyggere, var inntil 1991 fullstendig dominert av russere og russisk styre på alle vis. Ja, selv språket som skulle snakkes var det russiske.

Kasakhstans store mulighet, etter frigjøringen, var å få kontroll over sine egne gass- og oljeinntekter. De er betydelige, for som ambassadøren sa, er både Kasakhstan og Norge to av Europas viktigste oljeleverandører, med 15% av markedet hver! Og – mens olje, gass og annen eksport tidligere gikk gjennom Russland, har Kasakhstan nå utviklet en transittkorridor fra den kinesiske grensen, gjennom landet sitt, og til to nye utskipningshavner ved det Kaspiske hav. Ikke bare har de bygget ledninger for olje og gass, men også jernbaner for frakt av alle mulige varer fra Asia til det europeiske markedet. Det som før tok 45 dager å frakte sjøveien, tar nå bare 15 dager over land!

De store oljeinntektene har også gjort det mulig for landet å ikke bare å bygge ny infrastruktur over alt, som veier, skoler og sykehus. De har også rett og slett bygget en splitter ny hovedstad midt i landet, på betryggende avstand fra de to store naboene Russland og Kina. Astana, som hovedstaden heter, kalles også «Sentral-Asias Dubai», og har alt en hovedstad skal ha.

Ambassadøren understreket at det ikke har vært lett å gå fra et utpreget sovjetisk styresett til det vi forbinder med et demokrati. Det siste er en prioritert oppgave, og en rekke reformer ble iverksatt i 2022, men fortsatt er ytringsfriheten i landet svært begrenset. Språket, derimot, er det skjedd noe med, for nå snakker de unge bedre kasakhstansk enn foreldrene sine, sa ambassadøren. Og andelen kasakher som tar høyere utdannelse er nå skyhøy i forhold til hva situasjonen var i 1991.

Krigen mellom Russland og Ukraina er ingen lett sak for en tidligere Sovjet-stat som Kasakhstan, men landet har ifølge ambassadøren tatt avstand fra invasjonen, og støtter Ukrainas selvstendighet, samtidig som de også er avhengige av å opprettholde et godt forhold til sin store og aggressive nabo.

Hva binder Kasakhstan og Norge sammen, og hva er mulighetene fremover? Svaret kom som perler på en snor:
- Mens nordmennene var vikingene til havs, var kasakhene vikingene på steppene
- Begge land spiser smalahove med stort velbehag, og i Kasakhstan er norsk laks er en delikatesse
- Den kasakhstanske langrennsløperen «Smirre», eller Vladimir Smirnov, var og er høyt elsket av alle norske sportsentusiaster
- Verdens høyestliggende skøytearena, Medeo-banen, der «S-ene» satte verdensrekorder var et begrep for generasjoner av nordmenn
- Begge lever høyt på olje og gass, og har som mål å bli store på fornybar energi, som for eksempel grønn hydrogen
- Kasakhstan har etablert et oljefond, selvsagt etter mønster av det norske
I tillegg, avsluttet Kursunov, har Kasakhstan betydelige forekomster av 16 av 30 råmaterialer som Europa har definert som kritiske. Antakelig ikke noe dårlig argument, i dager som de vi lever i?

Nordre Follo, 24/2-24
Ingard Moe og Kjell Opheim


Bedriftsbesøk ved Atlas Copco i Vestby 15. februar 2024.
Vi ble mottatt av Henning Lie og Thor-Egil Simensen ved Atlas Copco Kompressorteknikk
Det ble et meget informativt og hyggelig bedriftsbesøk. Presentasjonen overrasket de fleste av de ni deltakende rotarianerne. Antall produkter og kompetanse som tilbys i Vestby var imponerende. Likeledes den sentrale rollen senteret for kompressorteknikk spiller i Skandinavia og Europa. Dessuten var det interessant å høre om firmaets strategi for etikk, service og heving av kompetanse for ansatte og business partners. Henning og Thor Egil gjorde en fantastisk jobb som det ble satt stor pris på. Antall spørsmål viste vel også hvor stor interessen var, samt at besøket ble vesentlig lenger enn planlagt.

 Takk for et meget interessant besøk.

Opptak av to nye medlemmer torsdag 8. februar 2024

«Edith Grung-Olsen og Ingard Moe ble ønsket velkommen til Ski og Langhus Rotaryklubb!»

Tilførsel av nye, friske og godt motiverte medlemmer er viktig for enhver forening. Så også for Ski og Langhus Rotaryklubb! Torsdag 8. februar ble Edith Grung-Olsen og Ingard Moe tatt opp som medlemmer i klubben. Edith er bergenser, jurist og har en lang og innholdsrik karriere bak seg fra Oslo kommune, der hun har hatt ledende stillinger i flere etater. Før hun ble pensjonist høsten 2023 var hun ansvarlig på Oslo rådhus for investeringsprosjektet og etaten Fornebubanen.  Siden nyttår har hun flere ganger deltatt på språkkafeen som vi deler med Kolbotn Rotaryklubb, og kunne ikke få fullrost prosjektet. Hun bor nord i kommunen, har to barn og to barnebarn.

Ski-gutten Ingard Moe hadde 40 år bak seg i Forsvaret da han gikk av for aldersgrensen, 60 år gammel, i 2022. Han har blant annet gjennomgått Luftforsvarets krigsskole og har en master fra Air University i Alabama. Videre har han hatt ledende stillinger både i Forsvaret her hjemme og i NATO utenlands. Han har også i perioder jobbet opp mot forsvarets ledelse og mot Forsvarsdepartementet. Ingard synes det å delta i den frivillige sektor i samfunnet er en god måte å bruke tiden på for en ung pensjonist, og gleder seg til å delta. Han er gift, har to barn og -foreløpig i hvert fall - ett barnebarn!

Bildet viser våre to nye medlemmer, Edith Grung-Olsen og Ingard Moe, flankert av president Sissel Olaisen og innkommende president Kjell Opheim.
Vi ønsker de to hjertelig velkommen!

Hygieneprosjekt i Kitui, Kenya
- fra møtet torsdag 8. februar 2024

Klubbens samarbeid med foreningen Hjelp til Selvhjelp i Afrika.

I Kitui i Kenya er det en internatskole for psykisk utviklingshemmede barn. Det er 260 beboere ved skolen.
Skolekjøkkenet er gammelt, slitt, tungdrevet og veldig lite hygienisk.
Kirsten Markus og Helge Underland fortalte og viste bilder fra skolen og oppstarten av arbeidet med å rehabilitere kjøkkenet til ny standard ved hjelp av lokale krefter og løsninger.

Les mer om prosjektet på foreningens hjemmeside: www.selvhjelpiafrika.org

Hvordan var det mulig?

Kommandør Tor Jørgen Melien om invasjonen i Norge april 1940

Ski og Langhus Rotaryklubb 25. januar 2024

Mye er blitt både sagt og skrevet om dagene forut før den tyske invasjonen i Norge i aprildagene 1940, og man skulle tro at siste ord var sagt. Men - i vår moderne, elektroniske tidsalder dukker det fortsatt opp dokumenter og fakta som kan bidra til å ytterligere skape klarhet i hva som egentlig skjedde og hvorfor.

Torsdag var historiker, forfatter og tidligere kommandør Tor Jørgen Melien på besøk i Ski og Langhus Rotaryklubb for å kaste nytt lys over det som skjedde 8. og 9. april, og hva som gikk forut for dette.  Hvor han fikk interessen fra? Joda, i sin militære karriere hadde han vært sjef på Bolærne fort og nestkommanderende på Oscarsborg. Så da, så!

Quisling overtalte Hitler

Først litt kjent bakgrunnsstoff: Hitler hadde bestemt seg for å ta Frankrike, og det var først etter at Quisling dro i ens ærend til Berlin og lyktes å overbevise Hitler om at engelskmennene ville ta Norge, at angrepet mot Norge ble bestemt. Noen slik planer fantes ikke i England, men det er en annen sak. Jernmalmen fra Kiruna, gode basemuligheter for tyske marinefartøyer langs Norskekysten, og den skjellsettende hendelsen i Jøssingfjorden var naturligvis også «supporting evidence» for Hitler.

Regjeringen og forsvarsledelsen var «på en annen klode»

Det kan virke helt ubegripelig i dag at ikke alle bevis og signaler om hva som var i ferd med å skje førte til reaksjoner av noe slag, hverken hos den politiske ledelsen i Norge eller hos den øverste forsvarsledelsen. Det tok flere dager fra den store flåten forlot tyske havner til den kom inn i Oslofjorden, og da den passerte langs danskekysten kunne alle se hva som skjedde. Svenskene på sin side oppdaget allerede 7. april hva som var på gang, og slo alarm. Toppen av det hele var et bilde Melien viste av statsminister Nygårdsvold tidlig 8. april hvor han leser førstesiden av dagens utgave av Aftenposten. Statsministeren var opptatt av et oppslag om tysk minelegging utenfor Norge, mens det lenger ned på siden sto et annet oppslag: «Tyske krigsskip på vei nordover». Journalistene i Aftenposten skjønte det, men det gjorde ikke regjeringen. De eneste som tok konsekvensen av informasjonen som kom utenfra var sjøforsvaret, og takket være Birger Eriksen og andre, reddet vi noe av æren. 

Nå, mer enn 75 år siden siste storkrig i Europa, blinker atter varsel-lampene for fullt, men er vi bedre forberedt denne gangen?

Langhus, 29/1-24 Kjell Opheim

Likepersonsarbeid for kreftpasienter og deres nære.

Ski og Langhus Rotary 18.01 2024

 

Astrid Jahr, har selv hatt kreft flere ganger. Hun har vært likeperson fra 2017 og kursleder i samarbeidsprosjektet mellom Kreftforeningen og 17 pasientorganisasjoner om grunnkurs for nye likepersoner ferdig våren 2023.

Vardesentrene ved sykehusene formidler kontakt med likepersoner.

 

En likeperson

-er et medmenneske med egen erfaring med kreft som syk, pårørende eller etterlatt

-har fått opplæring av og er godkjent i egen forening

-har taushetsplikt

-bruker sine erfaringer til å lytte, gi støtte og vise vei i livet med kreft uten å være rådgiver eller problemløser.

 

Ingen spørsmål er for store, ingen spørsmål er for små – en likeperson har stilt de fleste selv.

 

Målet med likepersonsarbeid er at brukeren får:

-økt bevissthet om egen livssituasjon

-hjelp til å bearbeide sykdommen og bli motivert til å finne fram til det som kan gjøre livet best mulig framover

-økt kunnskap om å leve med en kreftdiagnose

-økt kunnskap om tilbud og muligheter som er aktuelle

 

Hvor kan likepersonsarbeidet foregå?

-Hjemme hos personen eller andre avtalte steder

-På telefon eller Teams/Zoom

-Chat eller sosiale medier (lukkede grupper)

-På sykehus –for egen pasientforening, i felles likepersontjeneste eller på Vardesentrene.

 

Kreft er et følsomt tema for de fleste. Astrid Jahr snakket åpent og usentimentalt til en lydhør forsamling om dette fine tilbudet som kan hjelpe mange.


reisebrev fra Sentral-Asia

ved Helge Såheim 11. januar 2024

«Om du nånsin kommer fram til Samarkand…»

Lill Lindfors sin forførende stemme fylte salen da Helge Såheim holdt en times engasjert foredrag om Silkeveien og Sentral-Asia 11. januar. Der fortalte han om opplevelsene i høst da han deltok på en to ukers tur, i regi av Europabevegelsen Follo, der mange rotarianere også er medlemmer. Turen gikk over to uker, gjennom tre av de fem såkalte «stan-landene», nemlig Uzbekistan, Kirigistan og Kasakhstan.

Silkeveien – den korteste veien til Kina

Betydningen av Silkeveien går minst to tusen år tilbake, men høydepunktet var antakelig på 12 -1300-tallet, da handelsruten fra Venezia til Kina la grunnlaget for Venezias store makt og rikdom. Etter 1400-tallet begynte Silkeveien å miste noe av sin betydning. Det skyldtes at man fant sjøveien til Europa, og oppdagelsen av Amerika, noe som endret fokuset.

Legendariske herskere

Det er mange kjente herskere vi forbinder med Silkeveien og Sentral-Asia. Først Alexander den Store på 300-tallet, så de mongolske hærførerne med Djengis Khan i spissen på 1200-tallet, og endelig Timur Lenk, som skapte det som i dag er Sentral-Asias største turistattraksjoner på 1400-tallet. Han bygget opp, etter at Djengis Khan hadde revet ned, og hersket mer eller mindre i samme store område. Går vi frem til 1700-tallet var det russerne som invaderte området, og i 1924 ble området inndelt i ulike Sovjet-republikker, med de navn vi kjenner i dag. I 1990 ble som kjent Sovjetunionen oppløst, og de fem republikkene ble selvstendige stater.

Silkeveien i dag

Uzbekistan er det landet som har de fleste store turistattraksjonene, med de to legendariske oasebyene Samarkand og Bukhara som de aller største. Uzbekistan er ørken, mens Kirgisistan består av fjell. Det er overflod av vann i Kirgisistan, men mangel på vann i de andre landene, På den annen side har Uzbekistan og Kasakhstan olje og gass. Det gjør dem til de to velstående landene i området. Ingen av de fem landene i Sentral-Asia kan sies å være demokratier, dessverre. Det har vært en viss fremgang her og der, men arven fra Russland henger tungt i, og da landene ble selvstendige, fortsatte de daværende diktatorene å styre de nye, frigitte landene. I dag er Silkeveien igjen kommet i fokus. Det skyldes Kinas planer om å lage en ny moderne Silkevei tvers gjennom Sentral-Asia, til Europa. Investeringene er massive, og ingen andre stormakter er i stand til å måle seg med det som foregår her.  

Eksotiske inntrykk

Helge Såheim klarte på en utmerket måte å billedliggjøre hvorfor Silkeveien og Sentral-Asia har fått den eventyrlige auraen det har. Han startet med ørkenoasen Bukhara, der kamelkaravanene i sin tid ankom etter uker i ørkenen. En by som meget bevisst har klart å ta vare på sin historiske identitet. Neste stopp var sagnomsuste Samarkand, der datidens universitet, eller koranskole, kalt Registan, var blant de mange historiske byggverk som gjorde et uutslettelig inntrykk. I hovedstaden Tasjkent hadde gruppen også et møte med EU’s faste delegasjon. I det fattige fjellandet Kirgisistan var gjeterne den dominerende yrkesgruppen, og gjetere til hest kunne man se over alt. Reisen gjennom fjellene i Kirgisistan over til Kasakhstan ble en reise gjennom en like mektig som vakker fjellverden, og midtveis fikk gruppen seg også en båttur på verdens nest høyeste innsjø etter Titikakasjøen. Reisens endemål var Almaty i Kasakhstan, eller Alma Ata, som vil være mest kjent for skøyteinteresserte nordmenn. Dette var en utrolig vakkert beliggende by, omkranset av høye fjell, og med epledyrking som spesiale. Og Medeobanen? Joda, den lå der fortsatt slik den gjorde da S-ene satte verdensrekorder på skøyter, 1600 meter over havet!

Måltider man husker

Plov heter nasjonalretten i Uzbekistan, som er en mix av kjøtt og ris. Den fikk man i mange varianter, sammen med et bredt utvalg av grønnsaksretter. Mer uvant var det kanskje, som Helge Såheim, fremholdt, å spise hestekjøtt i stedet for storfe, som det heter hos oss. Men det var helt vanlig, og i og for seg greit nok. Mest spesielt var det kanskje likevel, når man fikk servert gjæret hoppemelk i boller, som skulle drikkes med to hender, for ikke å snakke om kamelmelk som gruppen også ble introdusert for av Silkeveiens stolte innvånere! Uansett – dette ble ikke bare en en reise, men også et minne for livet!

Referent: Kjell Opheim


Stemningsfull juleavslutning i en krevende tid og opptak av nytt medlem i klubben

Hva hadde julen vært uten de tilbakevendende tradisjonene? De som vi gleder oss til hvert år? For oss i Ski og Langhus Rotaryklubb er foreningens årlige juleavslutning en slik tradisjon. Torsdag 21. desember kl. 19.00 var det klart for en adventsstund i Ski middelalderkirke, før vi dro videre til våre egne klubblokaler for medlemsopptak, kaffe, kaker og underholdning – på egen kjøl!

Varierte innslag fylte kirkerommet
President Sissel slo an tonen, og åpnet det hele med klassikeren «Glade jul». I løpet av en kort time ble hele seks av våre mest kjære julesalmer avsunget, inklusive den som er blitt kalt vår andre nasjonalsang, «Nord-norsk julesalme» av Trygve Hoff. En sprudlende organist, Øivind Ridley Pihl gjorde det lett å henge seg på. Kveldens tanker ble formulert av pastor emeritus Sven Holmsen, som sa at vi aldri må gi opp håpet, selv i en vanskelig tid, mens vår egen Astrid Aasum fulgte opp pastorens tanker da hun fremførte «Legenden om de fire adventslysene». Det hele ble bundet sammen med vakker sang av Marit Bøhler Pihl. Helge Såheim ledet et vel organisert arrangement.

Opptak av nytt medlem: Vibeke Vold Trondseth
Vel tilbake i klubblokalene fikk vi delta i en enkel seremoni der vårt nye medlem fra 1.1.2024 ble ønsket velkommen i klubben. Vibeke har bakgrunn fra eiendomsforvaltning, er samfunnsengasjert og glad i mennesker. Hun blir et verdifullt tilskudd til vår Rotary.

Julekaffe med mykje attåt
Hvem trenger eksterne underholdningskrefter med slike medlemmer? På en slik kveld vanker det godbiter som vi ikke får ellers i året, og det ble satt stor pris på. Men på samlingen etter kirken sto innslagene nærmest i kø, til stor glede for de fremmøtte: Først Dag Birkelund som fremførte korte perler fra barnemunn. Så satte Sonja Elin Lund Iversen seg ved flygelet og ga oss en parafrase over «Deilig er jorden». Mesterlig! Punktum ble satt med Alf Prøysens herlige julefortelling «Sukkertøy for det som blir att», fremført på dialekt av Dag Briseid.
 
Det ble også tid til utlodning og auksjon som ga noen kroner i klubbkassa, mens festkomiteen serverte kaffe og noe å bite i.

Da vi skiltes var vi enige om at jorden i øyeblikket «slett ikke er deilig», det internasjonale nyhetsbildet tatt i betraktning. Men – det hjelper i hvert fall ikke å henge med nebbet!

Referent: Kjell Opheim


Follo fotball – en maur blant elefanter?

Søndag 14. november 2010 er en dag mange Follo-væringer husker godt. Da skjedde noe ganske utrolig. På mirakuløst vis hadde førstedivisjonslaget Follo Fotball kommet seg hele veien til cupfinalen på Ullevål, for aller første gang i historien. På motsatt side av banen sto veteranen og tippeligalaget Strømsgodset, som kunne vise til seks finaler opp igjennom årene for sitt vedkommende. Follo tapte 2 – 0, men bare det å komme til finalen var en seier av rang – uansett! Og det i rosa drakter til og med!

Tretten år senere stiller leder Hans Henning Ruud og hovedtrener Christian Qvist Jacobsen opp i Ski og Langhus Rotaryklubb opp for å fortelle om seg selv, etter sigende også det for første gang. Det ble en fortelling om stor oppofrelse og beinhard kostnadsstyring på den ene siden, og fascinerende innsikt i hvordan en topputdannet fotballtrener jobber i dag med laget sitt.

Fjell kan flyttes med tro

Frem til 2020 het laget Ski Fotball, og fra omdøpingen til Follo, har laget ikke bare vært i cupfinalen. Det har også fem sesonger bak seg i 1. divisjon og elleve i 2. divisjon! Styrelederen fortalte om alle de utfordringer som møter et lag i denne kategorien, som ikke heter Rosenborg eller Vålerenga. I mange av sesongene må man klare seg uten sponsorinntekter av betydning, og inngangsbillettene fra den lokale heiagjengen klarer ikke å veie opp økonomisk for det. I tillegg er det stor utskiftning av spillere i år for år. For fire år siden ble nåværende hovedtrener ansatt, og da sesongen i år var over, kunne Follo erklære seg som avdelingsvinner i tredje divisjon og spiller i 2. divisjon fra neste sesong. Hva er det som driver et lag til å sloss med alle odds imot seg i år etter år? Styreleder svarte på det selv: «Fjell kan flyttes med tro!».

Å skape en Follo-gutt

Siste del av presentasjonen sto hovedtrener Christian Qvist Jacobsen for, og det ble et aldri så lite fyrverkeri av en forstilling. Den gode Christian har master fra Norges Idrettshøyskole, og i hans treningsopplegg overlates intet til tilfeldighetene. Stikkordene er PULS: Profesjonalitet, Utvikling, Lidenskap og Samhold. Treneren har 26 spillere i stallen, og som alle vet er det bare 11 som kan spille på banen, samtidig. Trener Christian fortalte litt om dette: «Det verste er å ta ut 11’ern», sa han, «Da vet jeg at noen blir skuffet!». Follos spillere trener hver eneste dag, og det lages en egen utviklingsplan for hver enkelt spiller! Samtidig fokuseres det hele tiden på å få gruppedynamikken til å fungere optimalt. Det som slo oss som hørte på er at denne unge gjengen av talentfulle forballspillere ikke bare lærer å bli flinkere til å løpe fort, drible og lage mål, men i et moderne fotballag i dag, som drives etter toppidrettens metoder, utvikles de unge talentene i høyeste grad også som mennesker, både som individer og kolleger! I Follo fotball kokes dette ned til ett begrep: «Å skape en Follo-gutt!»

Referent: Kjell Opheim

Erik Sagflaat: Brennevinets historie

Fra møtet i Ski og Langhus Rotaryklubb 16. nov 2023

Visste du at Moss var Norges desiderte brennevinshovedstad på 1800-tallet? I hvert fall deler av perioden. Og at en tredjedel av all sprit i Norge ble brent i Moss? Dette ble slått fast da tidligere utenriksredaktør i Dagsavisen og «vaskeekte mossing», Erik Sagflaat, foredro om brennevinets historie. Kunnskapen om destillering kom til Europa rundt år 1000, og nyheten var at menneskeheten hadde fått et nytt middel mot sykdom, aqua vitae, livets vann. «Livets vann» ble betraktet som vidundermedisin, og i Norge ble denne medisinen først tatt i bruk under Svartedauden. Senere ble den tatt i bruk til å lindre alle slags innvortes sykdommer, og selvsagt også brukt som et forebyggende middel for å hindre smitte av dødelige sykdommer. Vi kan le av det i dag, sa foredragsholderen, men pest og andre epidemier herjet i hele Europa, igjen og igjen. Og de hadde lite å møte den med. Under Spanskesyken i 1918 var det forbudstid, men likevel fikk hver husstand tildelt en halv flaske konjakk i troen på at det hjalp mot virus-sykdommen.

Fra folkebrenning til forbudstid

I 1816 vedtok Stortinget at brenning av brennevin skulle være lov for alle som eide jord. Det førte til en blomstringstid for brenneriene. I toppåret 1851 sysselsatte brenneriene i Moss 170 ansatte, og 2, 4 millioner liter ble produsert. Det førte etter hvert til at både høy og lav drakk seg fra sans og samling. Drammen var med overalt. Enhver tjeneste skulle belønnes med en dram. Det ble for mye, rett og slett. Til slutt kom forbudstiden. Da ble det stor pågang på leger og dyrleger som kunne skrive ut brennevin til medisinsk bruk. En lege på Grünerløkka skrev i 1923 ut 38 000 liter resepter på brennevin! Apotekene ble langere av brennevin.

Akevitt i dag

Den som har vært på Polet i førjulstiden kan ha lagt merke til at det er den rene flora av ulike akevitter til salgs. Vinmonopolet har i dag rundt 40 ulike akevitter i katalogen, og 4 – 500 flasker er ofte nok til at man kan starte produksjon av en egen akevitt. Det er en av grunnene til at hver by i dag har sin egen akevitt. I vårt område er kanskje Oppegård-akevitten den nærmeste? Da Moss hadde sitt kulturminneår i 1997, kom ideen om å gjenskape den gamle Mosseakevitten fra 1833. Den fikk navnet Morsa 1833 og har vist seg å være svært så livskraftig, takket være en meget aktiv venneforening, der foredragsholderen har hatt sentrale roller.

Ja, hva annet kan man si i denne førjulstid enn skål!

Ref.: Kjell Opheim

Besøk i Galleri Würth 2. november 2023

Klubben tok turen til Gjelleråsen med 17 entusiastiske deltakere. Vi fikk en gjestfri mottakelse med forfriskninger.
Trine Gilmyr fortalte oss om galleriets historie og tok oss på en lærerik omvisning i utstillingen Female Measure med verk av Xenia Hausner. Vi fikk vite mye om kunstnerens arbeidsmetoder med bruk av foto, pensel, utklipp og andre objekter fram til ferdige kunstverk der det kun var kvinner med direkte blikk som uttrykte mange menneskelige følelser. Det var en engasjert gruppe og en inspirerende omviser.

Helge Underland: Fra fin barndom i Ski og «fugleflukt» via forsvaret til luft gjennom vifter
Fra møtet i Ski og Langhus Rotaryklubb 19. okt 2023
Helge trakk oss gjennom sitt livs forskjellige faser sist torsdag kveld. Født i Drøbak en kald vinter i 1957 bodde han barne- og ungdomstiden på «åsen» i Ski med alle tre skolefasene i Ski, vintre i Etnedal og somre på morens hjemsted, Halsnøy, hvor familien bygde seg hytte i 1965. «Fuglefluktene» besto i ivrig skihopping toppet med 50-meters hopp i Store Møller’n!
Etter gymnaset dro han, som ungdommer flest i det militære med befalsskole på Heistadmoen og ett år som sersjant i Åsegarden i Troms. Deretter fulgte ingeniørskole tilbake på Kongsberg. Han «måtte» via Grimstad før NTH, noe som ble «skjebnesvangert», siden han traff sin Kirsten der. Etter hvert fikk han slippe inn i Trondheim. Bryllup sto i Trondheim og han ble uteksaminert som siv.ing. i 1984 med en diplomoppgave som omhandlet hvordan luft beveger seg gjennom vifter.
Tilbake på Østlandet bosatte de seg på «åsen» igjen mens han hadde jobber med ventilasjonsanlegg både i Oslo og Follo. I en periode med veldig vanskelig arbeidsmarked kom han etter hvert inn i det som da het Forsvarets bygningstjeneste. Etter en rad med omorganiseringer og uten ønske om å bli sendt til «Langtvekkistan», begynte han i OPAK for snart 15 år siden. Han har vært med på flere store byggeprosjekter, som Halden fengsel, sykehuset på Kaldnes, Deichmann, Bjølsen skole. For tiden er det det nye Radiumhospitalet som er i fokus. I alle store bygg er ventilasjon veldig nødvendig, og det fordrer, som kjent, mange og store vifter!
Kirsten og Helge har 3 barn og 4 barnebarn.
Vi kjenner alle det store engasjementet deres i diverse prosjekter i Øst-Afrika som de har drevet siden 2006.
Helge satt i kommunestyret i perioden 1991-2019 og har vært medlem av Rotary siden 2002, og fungert både som president og sekretær.

Landbruket i Nordre Follo

Knut Kristian Prestrud 12.10.2023

Foredraget denne kvelden var beviset på at vi ikke trenger å bevege oss ut fra våre egne krefter for å få en flott gjennomgang av et tema som var prima voksenopplæring og som helt tydelig engasjerte medlemmene. Knut Kristian ga til beste en klar oversikt over utviklingen i landbruket i Nordre Follo siden han trådte sine barnesko på en av gårdene for 75 år siden og frem til i dag. Utviklingen har vært dramatisk! Det er vesentlig færre familier som lever av gården alene, - “attåtnæring” er vanlig.

Kommunen vår er en stor skogkommune. Hele 60% av arealet er skog, 20% dyrkes, 12% er belagt med bygg, anlegg, veier, etc. og 8% er “annet”. bl.a. vann. Av de 76 aktive brukene vi har i dag er hele 86% basert på korndyrking, 12% fokuserer på grovfor/gras og 2 % er grønnsaksbruk. Dyrehold forholder seg som følger: 2 med melkeproduksjon, 9 basert på kjøttproduksjon (storfe), 4 driver med sau, 4 med svin og 4 med høner og egg.

Rett etter 2. verdenskrig ble kornet slått med ljå. I dag er det skurtreskere, gjerne med en prislapp på diverse millioner kroner, som gjør jobben. Mange av treskerne brukes på flere gårder.

Knut er selv aktiv i transport av korn fra gård til mølle (Kambo). Men korn er ikke korn i den forstand at prisen bonden får, avgjøres av kvaliteten på kornet han leverer. Her spiller også værforhold både i vekstperioden og under høsting en vesentlig rolle. 2023 var ikke et godt kornår.

Fotosyntesen er grunnlaget for all plantevekst, og tilgang på CO2 er avgjørende. Han hevdet at vi på slutten av 1800-tallet hadde omtrent balanse mellom utslipp og “forbruk”. I dag overstiger, som kjent, utslippene, det som kan tas opp av vekster.

Antallet spørsmål og kommentarer beviste at Knuts tema engasjerte forsamlingen!

 

Noen passer på oss. Døgnet rundt!
Hva om det som «aldri» skjer, virkelig skulle skje likevel? Hvem hjelper oss da? Alle vet vi at vi har et brannvesen, men hva består det i, hvordan er det organisert, og hva kan de gjøre når det utenkelige skjer?
Torsdag 5. oktober besøkte Ski og Langhus Rotaryklubb Follo Brannvesen

Brigadeleder Martin Dønhaug var vår vert. Han ga ikke bare ga en flott orientering, men besvarte dessuten våre mange spørsmål med stor tålmodighet. Visste du at vi har hele tre brannstasjoner med bemanning døgnet rundt i det distriktet vi bor i? Joda, både i Ski, på Sofiemyr og på Korsegården! I tillegg kan Follo Brannvesen skilte med ytterligere to stasjoner med dagbemanning, i Enebakk og på Nesodden. Tenk, på stasjonen i Ski er det til enhver tid på døgnet 13 til stede, hvorav 10 er røykdykkere!

På bildet viser Martin Dønhaug oss noe av utstyret de har i mannskapsbilen. Vi ble mektig imponert. Bare på brannstasjonen i Ski har de tre biler som kan rykke ut: En mannskapsbil, en liftbil med arbeidshøyde på opptil 32 meter, og en tankbil som har med seg 10 000 liter vann!

Vi sender noen varme tanker til folkene i Follo Brannvesen: Takket være dem kan vi sove litt tryggere!

Referat fra møtet med DPS Follo torsdag 28. september 2023:
«Smil, bry deg og tør å stille det vanskelige spørsmålet»
Det er mye som tyder på at en av fire av oss sliter psykisk i løpet av et år. Mange av følelsene er normale reaksjoner, og skal ikke nødvendigvis behandles, men det som veldig ofte gjør underverker er at et medmenneske tar kontakt og spør hvordan det står til. Et menneske som bryr seg, som gir deg et smil og som tar sats og stiller det spørsmålet som ligger og brenner på tunga. Kanskje vedkommende har opplevd selvmord eller andre rystende hendelser. Vi nøler kanskje med å spørre fordi vi tror det bare blir verre av det. Men –det blir det ikke! Tvert imot!

Dette var de avsluttende ord fra avdelingsleder Wenche Brantzæg Nicolaisen og psykolog Ann Kristin Hegdal i DPS Follo, da de fortalte om hvilken rolle denne svært viktige etaten har i den psykiske helsetjenesten i Follo, på møtet torsdag 28. september.


Kommunen er førstelinjen når det svartner
DPS Follo er det nye navnet på det vi tidligere kalte «Follo-klinikken». Visste du at denne tjeneste-leverandøren i vårt eget nærområde har 145 årsverk på lønningslista si? Og visste du at Distrikts-psykiatrisk Senter tilhører spesialisthelsetjenesten, og jobber utelukkende på henvisning fra fastlege eller fra den kommunale førstelinjen. For det er «Psykologisk helsehjelp» i kommunen man kontakter når man trenger hjelp. Det er der man starter.


800 pasienter bare i Follo
For at man skal bli pasient hos DPS Follo må alvorlighetsgraden være høy, og i tillegg må pasienten selv være interessert i å få hjelpen, fortalte de to fra klinikken. Er man ikke alvorlig syk, er den riktige adressen kommunens egen førstehjelp. DPS Follo har et eget akutt-team som er åpent til kl. 21.00, og der trenger man ikke avtale, men i motsatt ende av skalaen har man også en egen døgnseksjon med hele 18 senger. På almen-poliklinikken i Åsenveien 3, på Ski, behandler man i dag hele 800 pasienter! Der utreder man alt fra bipolære lidelser til alvorlig depresjon, alvorlige spiseforstyrrelser, angst og posttraumatiske stresslidelser.


40% økning siden corona-pandemien satte inn!
Skiftende regjeringer har lovet å styrke den psykiske helsetjenesten betraktelig, men lite har skjedd, i hvert fall innenfor spesialist-helsetjenesten, fastslo Wenche og Ann Kristin fra DPS Follo. Dette blir ikke bedre av at henvisningsmengden til denne delen av helse-Norge har eksplodert i den senere tid. På de tre siste årene har antall henvisninger økt med mellom 30 og 40 %! En av hovedårsakene er alle de som sliter etter corona-pandemien, da svært mange ble sittende alene, noe mange dessverre ikke tålte. Men – heldigvis er det et godt samarbeide mellom kommunenes førstelinjehjelp og DPS sine spesialister. Sammen har de to team som kan rykke ut på korteste varsel, når den røde lampen lyser. Godt å være klar over, når hundre og ett er ute!

Referent Kjell Opheim


Fontenehuset besøkte klubben torsdag 21. september 2023:

Frivillig arbeidsfellesskap som hjelper!

Fontenehuset finns i Ski i Idrettsveien 20 for dem som trenger hjelp til å komme i gang igjen etter en psykisk nedtur. Haakon Hoff Jørgensen og Jan Thomas Støvind Solli ga oss en fin innføring i arbeidsfellesskapets dagligliv.


Det er ca. 300 Fontenehus i verden og over 20 i Norge. Organisasjonen startet New York i 1947 og kom til Ski 1. september 2020. De støttes nasjonalt med 60-70 millioner kroner av kommuner og Helsedirektoratet.

I Ski brukes daglig arbeid, i resepsjon, kjøkken, vedlikehold og innredning av lokalene for arbeidstrening og mestring. Medlemmene gir hjelp og støtte til hverandre for å bygge selvtillit i lystpreget sosialt samvirke og får arbeidstrening. Det trenes på å søke jobber, og bedrifter kan tilbys god arbeidskraft. 

Rotaryklubben fikk invitasjon til et besøk for å se med egne øyne.

Fontenehuset i Ski har ca. 150 medlemmer og 20-30 deltakere daglig. Noen kommer for å spise lunch til 30 kr og for å treffe andre. Andre for å gjøre det som trengs å gjøres innenfor egen arbeidsevne og lyst. Ikke minst er språktreningen i norsk for ukrainske flyktninger et fint bidrag. En hageparsell på Waldemarhøy er til glede og nytte. De unge medlemmene nyter godt av samarbeidet med skolen, mens NAV bidrar for dem som føler seg klare for arbeidslivet.


Og ikke minst: Hele 43% av medlemmene er i gang med jobb eller praksis!


Som minne og takk for det interessante foredraget: Kurver fra "Hjelp til selvhjelp i Afrika"

 

Referat fra omvisning på NMBU torsdag 7. september:

Guidet tur på Norges vakreste Campus 

Den gamle Landbrukshøyskolen ble etablert i 1859, «for at bondeungdommen skulle lære hvordan embetsstanden drev sitt landbruk». Det begynner å bli lenge siden, for i dag er det vel neppe noen utdanningsinstitusjon i Norge som kan sies å være mer «i tiden»? Bare hør: Miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.  Her lå altså alt til rette for å be om en «guidet tur»!

 

Fra trang fødsel til 10 000 studenter og ansatte

I alt 16 rotarianere fra Ski og Langhus møttes ved andedammen og smia, to av de eldste delene av det som nå er NMBU.  Her startet en to timers omvisning og fyldig orientering om universitetets historie og utvikling, fra etableringen til nå. NMBU’s Tove Blytt Holmen var en meget kunnskapsrik guide med en lang karriere bak seg, både fra den tidligere landbrukshøgskolen, som for øvrig ikke ble etablert for å utdanne bønder, til dagens NMBU.  Under vår spasertur rundt på det som er Norges vakreste campus, fikk vi en kjempefin innføring i alt fra striden rundt etableringen på 1850-tallet, og markeringer overfor svenskene før 1905, til dagens organisasjon på rundt 10 000 ansatte og studenter!  

De karakteristiske bygningene fra rundt år 1900 er en opplevelse i seg selv å besøke, og selv om de har et til dels annet innhold i dag enn det opprinnelige, er nøkkelelementene til stede, både i historien og i dagens drift.

 

Verdens mest moderne veterinærhøyskole?

Siste stopp var et besøk i det nye bygget som ble oppført for å huse Veterinærhøgskolen, som skulle flyttes fra Oslo.  Kort sagt, et flott bygg både utvendig og innvendig som omfatter alt fra gamle "museumsgjenstander" til siste nytt i forskning innen faget.

 

Noe for barnebarna?

Hele NMBUs område er i realiteten en kjempestor park hvor det er mulig å bli bedre kjent med alt fra steinsorter til planter og trær.  Og husk, området er åpent for publikum, og i arbeidstiden er det fri adgang til veterinærbygget hvor diverse dyreskjeletter står oppstilt i montre i underetasjen.  Kanskje noe for barnebarna?

 

Fra presidentskiftet torsdag 15. juni 2023

Stilfull ramme da Sissel fikk presidentkjedet rundt halsen!


Når Ski og Langhus Rotaryklubb bytter president i juni hvert år, er det en egen, høytidelig stemning. Man merker det med en gang man kommer inn i salen: Fra pianoet kommer de vakreste toner fremført av Sonja Elin Lund Iversen, ikke bare er bordene flott pyntet, men alle medlemmene har også pyntet seg for anledningen. 

Ved et eget langbord i front sitter det styret som snart skal avløses. Ved denne anledningen blir man ikke avspist med kaffe og kake, nei: Høye smørbrød i fire ulike utgaver er dagens meny, denne ene gangen i året!
Og – når avtroppende president henger kjedet om halsen på den neste, står alle medlemmer oppreist, i respekt for det arbeidet som er blitt utført, og det som skal komme det neste foreningsåret.

Hans Martin Larsen takket for seg

Ved en slik anledning er det avtroppende presidents oppgave å takke alle som har gjort en viktig innsats for foreningen det siste året, og å utkrystallisere det viktigste som har skjedd i den perioden som er slutt. I god humanistisk Rotary-tradisjon har foreningen det siste året lykkes å etablere to prosjekter i nært samarbeide med kommunen og lokalsamfunnet: Hver torsdag møtes rotarianere fra 

Ski og Langhus, og fra Kolbotn Rotary, for å snakke med flyktninger, flest ukrainere, som har kommet til kommunen det siste året. Språk-kafe kalles dette, og varer i to timer hver gang og er del av kommunens introduksjonsprogram. Målet er trene de nyankomne i å snakke med vanlige nordmenn om alt dagligdags. Det andre prosjektet er dataopplæring for godt voksne som sliter med det tekniske i det daglige. Her samarbeider man med Langhus Fotball, Haugjordet ungdomsskole og kommunen. 
Begge prosjekter er i full gang, og har på alle vis bevist sin levedyktighet!

Sissel Olaisen ny president

Det er en særdeles kvalifisert president som nå overtar kjedet og klubba. Sissel Olaisen har lang fartstid i Rotarys ulike organer, og er en garantist for fortsatt fin styringsfart. Hun takket Hans Martin Larsen for godt lederskap og fremhevet etableringen av de to humanitære prosjektene som en betydelig nyvinning som det gjelder å videreføre på en god måte. I tillegg ga hun en kort status på alt det gode arbeidet som legges ned i de ulike komiteer.

Helt til slutt kunne avtroppende president og møteleder takke Kiss Hellsten og hennes team for en særdeles vel tilrettelagt aften!


Referent: Kjell Opheim


Ukraina – modig kjempe i øst!

Resyme av foredraget om Ukraina av Ruslan Porada og Nataliia Dranitsyna torsdag 26/5 2023


Det var lite å si på fremmøtet 25. mai, da våre to ukrainske venner, Nataliia og Ruslan, ga oss en særdeles spennende og innholdsrik presentasjon av Ukraina – og det på prikkfritt norsk!  Temaet var Ukrainas historie, kultur, fakta – og likheter og forskjeller til Norge.

Ukrainsk nasjonalrett

At foredragsholdere sørger for mat til de tilstedeværende har vi knapt opplevd før, men våre to venner mente at Ukraina ikke kan forstås fullt og helt uten at det kulinariske også er med. Derfor fikk vi alle smake på Ukrainas berømte nasjonalrett, rødbetsuppen borsch, med fylte lefser på ukrainsk som tilbehør. Meget velsmakende! Gjett om mange ville ha påfyll?

En gigant av et land

Av naturlige grunner har Ola Nordmanns kunnskaper om Ukraina være små helt til nå, men nå er tiden definitivt inne til å bli bedre kjent med dette enorme riket. Enorm? Ja, visste du for eksempel at Ukraina er Europas nest største land, etter Russland? Og ikke nok med det, men etter oppløsningen av Sovjet-Unionen har Ukraina stadig vekk Europas nest største militærmakt. En god venn å ha i ryggen, altså, og 46 millioner innbyggere er heller ikke noe å kimse av, er det vel?
Og når vi først er inne på størrelser. Den pågående krigen har vist for en hel verden hvor avhengig man er av Ukrainsk eksport. Store deler av verden er nemlig avhengige av jevnlig tilførsler fra verdens tredje største kornprodusent!

Det startet med Kiev-riket

Da Putin gikk til fullskala invasjon av Ukraina, var en av begrunnelsene at Ukraina i realiteten bare hadde vært et landskap i Russland. Våre venner Russland og Nataliia avfeide dette med å vise til historien. Lenge før Moskva ble en by å regne med ble Kievriket grunnlagt, på 800-tallet, som det første øst-slaviske i historien. Kiev hadde en svært strategisk plassering ved de store flodene, og det var en av grunnene til at vår egen Harald Hårdråde ble gift med Ellisiv av Kiev, datter av kong Jaroslav den andre. De fikk fire barn!  Hopper vi noen hundre år frem, var dette omfangsrike landet i perioder i ulike koalisjoner, som en del av Storhertugdømmet Litauen og Polen, og senere ble landet delt mellom Østerrike-Ungarn og Russland. I mellomkrigstiden gjorde Ukraina flere forsøk på å løsrive seg, men endelig, i 1991, valgte de tidligere sovjetrepublikkene å gå hver til sitt. Ukraina ble anerkjent som et fritt og uavhengig land av alle. Bortsett fra av en person, 30 år senere.

 

God attest til sitt nye vertsland

 

Nataliia og Ruslan er to særdeles hyggelige og generøse representanter for et land som har opplevd det utenkelige. De må lære å fungere i et nytt og meget fremmedartet land, men kanskje vi har like mye å lære av dem, og det motet de viser, ikke bare på hjemmefronten, men også i vårt noe kalde land langt mot nord. Det er ikke tilfeldig at de fleste ukrainere vi treffer på her i Norge har høyere utdannelse, for i Ukraina er utdannelse gratis! Alle innbyggere har like muligheter. Ett av mange sympatiske trekk ved vårt nye vennskapsland!

De avsluttet sin presentasjon med å fullrose det landet de er kommet til. Bare å ta hatten av!

 

Referent: Kjell Opheim 

 

 

Risikoen for å dø i trafikken er redusert med rundt 90% siden 1970!

Resyme av Sol Hodts EGO-foredrag 27/4 2023


Det var duket for en litt annerledes aften da vårt yngste medlem og kjørelærer, Sol Hodt, skulle fortelle om seg selv og yrket sitt på møtet 27. april. Det løste hun elegant med å invitere de fremmøtte med på en trafikk-quiz, der mange erfarne sjåfører fikk noe å tenke på. Hvilke regler gjelder for prøvekjøring? Hvilke 10 forskjellige skiltgrupper finnes? Hva er minimum mønsterdybde for sommer- og vinterdekk? Hva er nødnumrene? Hvem ringer du til når du har kjørt på et dyr? Hvor mange meter unna ulykkes-stedet bør du sette opp varseltrekanten? Hvor ofte bør du skifte dekk? Dette var eksempler på spørsmål vi fikk, men mest krevende ble det kanskje da vi fikk i oppgave å kjøre gjennom to rundkjøringer til slutt. Da flere av de fremmøtte kjørte opp i sin tid, var Sinsenkrysset den eneste kjente rundkjøringen den gang. Med felles anstrengelser kom vi noenlunde i mål! Men – vår kjære Sol trøstet oss med til slutt med følgende faktum:

«En viktig grunn til at vesentlig færre dør i trafikken i dag, er at det er blitt mye mer krevende å få lappen. Til gjengjeld har det ikke noen gang vært bedre sjåfører på veiene enn nå!»

Klappsalvene satt løst etter presentasjonen!

Referent: Kjell Opheim

 

Kort resyme av EGO- foredrag Per Einar og Dag den 20. april 2023

Planteelskende kjemiker møtte avlings-fremmende økonom!

Gode og innsiktsfulle foredrag er ett av Rotarys kjennetegn, men når to av lokallagets veteraner setter hverandre stevne for å fortelle om sine karrierer og sine liv, er interessen ekstra skjerpet blant de tilstedeværende. Slik var det også på møtet den 20. april, da Per Einar Fjeldstad og Dag Birkelund fortalte om seg selv.

Født i en rundkjøring, ble leder av Produktregisteret

Per Einar (f.1944) vokste opp i området hvor det i dag er en rundkjøring, nedenfor Langhus skole. Den gangen bodde det bare 800 mennesker på Langhus, mot dagens 10 – 12 000! Langhus gård lå like ved, og Per Einar besøkte Hilda Langhus, som hadde kuer, griser, høns, sauer, hester og hund. Han utviklet tidlig en livsvarig interesse for planter, farfar var gartner, men andre interesser kom også til, som foto, birøkt, elektronikk, kjemi og friluftsliv. 

Takket være lektor Roer på Ski interkommunale høgre allmennskole forsto han at det var kjemiker han skulle bli, og i 1972 fikk han sin cand.real. fra UIO. Etter et par innledende år som vitenskapelig assistent og universitetslektor, fulgte 20 år med vekt på yrkeshygiene og arbeidsmiljø, og endte som seksjonssjef for kjemisk seksjon i Statens Arbeidsmiljøinstitutt.

I 1994 gikk Per Einar over i Produktregisteret, som var en etat med opplysninger om kjemiske produkter som inneholder farlige kjemikalier.  I 2008 ble virksomheten slått sammen med det som i dag heter Miljødirektoratet. Per Einar fortsatte som sjef til 2010, og ble pensjonist i 2011. 

Hva gjør en aktiv pensjonist som Per Einar? Alt som er gøy, ifølge ham, og noen eksempler: Familie, hage, hus, Langhus Blæselag, slektsgranskning, Funchal og Fagerfjell, og ikke minst – Rotary!

Sammen med Sissel har denne svært aktive og energiske karen tre barn og fem barnebarn. Og – han bor fortsatt bare et steinkast fra rundkjøringen der han ble født.

Et utrolig variert liv, i ett og samme konsern!

Nestemann ut var Dag Birkelund, en ekte 48-modell, også fra Langhus. Dag lot oss innledningsvis dvele ved et fantastisk flott foto over Risør, mens han fortalte om oppveksten sin i denne idyllen av en by. Her bodde han til 1967, da det var tid for å velge yrkesretning. Dag endte opp i det glade Bergen, der han ble siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i 1973. 

Allerede før eksamen hadde han fått jobb i Norsk Hydros nitrogendivisjon. Der ble han til 1979, bare avbrutt av et års studier i Nevada, med Graduate Award fra Rotary International!

Utenlandsoppholdet ga mersmak, og alt annet ville kanskje også vært naturstridig, i denne svært internasjonale bedriften?

Fra 1979 til 1985 var Dag å finne i Hydros gemakker i Brussel, etterfulgt av tre år i eksotiske Qatar. Ett av foredragets høyde-punkter var da han fortalte om hjemturen i bil fra Qatar til Norge, hvor han og familien kjørte gjennom land som det i dag ville vært utenkelig å kjøre igjennom overhode. Bilturen var på 10 400 km og tok fire og en halv uke!

Av naturlige grunner var det nå tid for noen år ved hovedkontoret i Oslo, men fortsatt rettet mot gjødselvirksomheten utenfor Europa, først som ansvarlig for Latin-Amerika, med base i Oslo. og deretter i Tampa i Florida som økonomisjef for USA, Canada og Mexico.  Vi er nå kommet til 2001, og fra nå og frem til pensjonsalder arbeidet Dag ved hovedkontoret, som ble Yara i 2004. hovedsakelig med finansiering av datterselskapene verden rundt.

Og privatlivet, da? Dag er gift, har to barn og fire barnebarn, og når hus og hytte har fått sitt, er det tid for golf og – selvsagt – Rotary!

 

Referent: Kjell Opheim

 

SPENNENDE OM VIN TIL VÅRMAT

Noen og hver fikk seg et skikkelig kompetanseløft på klubbkvelden 13. april, da medlem og vinkjenner Kåre Vegarud tok medlemmene med på prøvesmaking av hvilke viner som passer til typisk vårmat som asparges med serranoskinke, og chilimarinerte reker. Forbløffende hvor forskjellige vinene må være for å passe til forskjellige retter, var reaksjonen, da viner fra New Zealand, Tyskland, Frankrike og USA ble behørig prøvesmakt. 

I tillegg til smakingen, fikk også alle med seg fyldig dokumentasjon hjem.

 Stemningen på møtet var det lite å si på. Den var kort og godt høy.



Tidligere samferdselssjef Tom Granquist i Akershus Fylkeskommune: 

«Oslo-regionen er Europas raskest voksende hovedstadsområde!» Referat fra fordrag 16. mars 2023

Han kom til sine egne, og de kjente ham! Mangeårig Rotary-medlem Tom Granquist øste av sine kunnskaper som regionens samferdselssjef gjennom 20 år, da han holdt foredrag 16. mars om «Samferdsel i Oslo-regionen – et tilbakeblikk og noen tanker om fremtiden». Første del av foredraget var en bred gjennomgang av de viktigste samferdsels-grepene som ble gjort i regionen fra 1970 til i dag. Når man ser en slik sammenstilling blir man slått av hvor mye som er gjort gjennom alle disse årene. Samtidig vet man at dette er et stykke arbeid som det ikke er mulig «å bli ferdig med»!
Utfordringene, sa Tom Granquist, er at Oslo-regionen er Europas raskest voksende hovedstadsområde. Befolkningen i dette området forventes å øke fra 1,2 millioner mennesker i dag, til 2 millioner i 2060. Og de som klager over at det sentrale Østlandsområdet får en for stor andel av samferdselskronene, må være klar over at over halvparten av alle kollektivreiser skjer i Oslo/Akershus!
Hva er det som kommer fremover? Fornebubanen, E 18 vest, E 6 Øst og bedret forbindelse over Oslofjorden ved Drøbak er kjente prosjekter, som alle sliter med finansieringen til tider, men som likevel «kryper fremover». Utbyggingen av en kapasitetssterk jernbanetunnel under Oslo sentrum er et svært viktig prosjekt for at jernbanesystemet skal fungere effektivt og pålitelig for hele Østlandsområdet. Det største løftet på kort sikt er likevel full Intercity-utbygging til Lillehammer, Hønefoss, Skien og Halden. Norge burde utvilsomt ha råd til å fullføre IC-løftet helt frem til alle retninger «i vår tid». Men – Tom Granquist fremholdt med overbevisning at uten en slik fullføring ville målet om en radikal overføring av passasjer- og godstrafikk fra vei til bane ikke være mulig, hverken innenlands eller mot Sverige og kontinentet. Vi snakker altså om det grønne skiftet – i praksis! Et miljøvennlig og konkurransekraftig jernbanesystem i Norge og Norden vil utvilsomt være et svært viktig felles bidrag for å redusere klimautslippene i henhold til Paris-avtalen og nasjonale mål på 55% reduksjon av klimagassutslippene innen 2030, avsluttet Tom.

 

Nordre Follo skal bosette over 500 ukrainske flyktninger i løpet av to år. Rotary lærer dem å snakke med helt vanlige nordmenn.

Den norske håndsrekningen til det ukrainske folk har dimensjoner over seg. I løpet av 2022 og 2023 er det antatt at 70 000 ukrainere vil ha kommet til Norge. Nordre Follo kommune skal finne boliger til over 500 av dem, gi dem det de trenger for å komme i gang, klare seg i det daglige, og – ikke minst – lære dem det norske språk. Bare det siste er et kjempeprosjekt i seg selv. Alle flyktninger i arbeidsfør alder er forpliktet til å gå på norsk-kurs de fleste av ukens dager, over måneder og år. Men, å lære språket er en ting. Å kunne snakke med nordmenn er noe annet. Det er her Ski og Langhus Rotaryklubb kommer inn. Annen hver torsdag møtes en gruppe medlemmer fra Rotary og et tilsvarende antall ukrainere på det gamle rådhuset på Kolbotn. I løpet av et par timer har man snakket sammen, to og to, om alt man måtte ha på hjertet av store og små ting. Visste du forresten at ukrainere som kommer til Norge er en sjeldent ressurssterk gruppe? To av tre har nemlig høyere utdannelse! Utgangspunktet for å lære er altså det beste. Litt gøy er det jo også at «lærerne» fra Rotary koser seg like mye som «elevene» fra Ukraina, om ikke mer. Det må vel kunne kalles integrasjon i praksis, eller hva?
Torsdag 9. mars holdt flyktningrådgiver Kjersti Hoff en orientering om den store og mangfoldige innsatsen for å integrere flyktninger i kommunen, på medlemsmøtet i Ski og Langhus Rotaryklubb.

På bildet ser vi Kjersti Hoff sammen med Rotarys prosjektleder Sissel Olaisen.
 

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Menighetssalen
Adresse: Rådhussvingen 1
Postnummer: 1400
Sted: Ski
Land: NO
Møtedag: Torsdag
Møtetid: 18:45
Møtespråk: no
Møtedetaljer: Vi starter med et sosialt kvarter fra kl. 1845 og avslutter kl 20.

Møtene holdes i 
Rådhussvingen 3, 1400 Ski

Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...